I dagens verden har Vollene (Christiania) blitt et tema av allmenn interesse som dekker ulike områder av dagliglivet. Med utviklingen av teknologi og sosiokulturelle endringer har Vollene (Christiania) posisjonert seg som et sentralt element i måten vi samhandler med miljøet, forholder oss til andre og adresserer det 21. århundres utfordringer. Fra Vollene (Christiania)-influenter til trender som er toneangivende på så forskjellige områder som helse, utdanning, politikk og økonomi, dette fenomenet har en betydelig innvirkning på dagens samfunn. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj den grunnleggende rollen som Vollene (Christiania) spiller i dag, analysere dens implikasjoner og projisere dens relevans i fremtiden.
Vollene var et festningsverk rundt de eldste delene av Kvadraturen i Christiania, påbegynt 1625 under ledelse av den nederlandske ingeniøren Cornelis Flint og fullført 1633-4. De var 30 fot høye og 30 fot brede, bygget av jord og tilsådd med gress. Oppå dette var det brystvern av jord kledd med torv, 6 fot høye og 6 fot brede i kronen, og raget 9 m over gatenivå. På utsiden en vollgrav som fra 1632 ble fylt med vann fra Akerselva. Vollene strakte seg fra fjellskråningen under festningen ved Pipervika og langs en høyde der Frimurerlosjen og Stortingsbygningen ligger nå, svingte mot øst på nordsiden av nåværende Karl Johans gate og deretter ned til den gangens strandlinje i Bjørvika.
Ettersom Christiania ikke var noen grenseby og heller ikke på annen måte lå utsatt til, fikk festningsverkene aldri noen praktisk betydning. Etter bybrannen i 1686 forfalt de etterhvert og ble på 1700-tallet fjernet helt til fordel for bybebyggelse. Flere gater har imidlertid fått navn etter vollene, som Øvre og Nedre Vollgate.