I denne artikkelen skal vi utforske temaet Wien-konvensjonen om traktatretten fra forskjellige perspektiver og tilnærminger. Wien-konvensjonen om traktatretten er et tema som har fanget oppmerksomheten til eksperter på området, så vel som allmennheten, på grunn av dets relevans og betydning i dag. På denne måten vil vi analysere de forskjellige aspektene knyttet til Wien-konvensjonen om traktatretten, fra dets historie og utvikling, til dets implikasjoner i dagens samfunn. For å tilby et helhetlig og balansert syn, vil vi også ta for oss kontroversene og debattene som har oppstått rundt dette temaet, i et forsøk på å belyse dets ulike fasetter. Dermed avdekkes Wien-konvensjonen om traktatretten som et tema med stor relevans og interesse, som fortjener å bli analysert og forstått i dybden.
Wien-konvensjonen om traktatretten er en konvensjon som regulerer inngåelse, endring, tolking mv. av traktater i folkeretten. Den danner sammen med FN-pakten grunnvollen for det internasjonale samarbeidet.
Konvensjonen ble vedtatt i Wien 22. mai 1969, og det ble åpnet for undertegning av konvensjonen fra 23. mai samme år. Konvensjonen trådte i kraft 27. januar 1980. Per oktober 2009 har 110 stater undertegnet konvensjonen. Norge har ikke underskrevet eller ratifisert noen av disse folkerettslige instrumentene. Norge anses likevel bundet av de fleste bestemmelsene da det meste av konvensjonen anses som folkerettslig sedvanerett.
Traktaten er delt inn i åtte deler samt fortale og addendum.