Wilhelm K. Essendrop
I denne artikkelen vil temaet Wilhelm K. Essendrop bli tatt opp fra ulike perspektiver og tilnærminger. Wilhelm K. Essendrop har vært gjenstand for interesse og debatt på ulike områder, og relevansen har ikke gått upåaktet hen i dagens samfunn. Gjennom årene har Wilhelm K. Essendrop vekket interessen til både eksperter og fans, som har utforsket dens ulike fasetter og dimensjoner. I denne forstand vil vi prøve å analysere og forstå betydningen og betydningen av Wilhelm K. Essendrop i den nåværende konteksten, så vel som dens innflytelse i ulike sfærer av dagliglivet. Gjennom en detaljert analyse vil vi søke å tilby en omfattende og berikende visjon av Wilhelm K. Essendrop, og dykke ned i dens innvirkning og relevans i samtidsverdenen.
| Wilhelm K. Essendrop | |||
|---|---|---|---|
| Født | Fredrik Wilhelm Krause Essendrop 7. feb. 1893  Trondheim | ||
| Død | 10. feb. 1971 (78 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Utdannet ved | Norges tekniske høgskole (1911–1915) | ||
| Parti | Nasjonal Samling (1936–1945) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Fredrik Wilhelm Krause Essendrop (født 7. februar 1893 i Trondheim, død 10. februar 1971 i Oslo) var en norsk arkitekt.
Fredrik Essendrop studerte ved Norges tekniske høyskole i Trondhiem (NTH) fra 1911 til 1915. Han tegna klubbhus for Norske Studenters Roklub på Bygdøy i Oslo nyklassisistisk stil 1922-1923. Han tegna også privatboliger og deltok i restaureringsarbeider.
.jpg)
I 1941 ga Vidkun Quisling, lederen i det fascistiske partiet Nasjonal Samling (NS) før og under andre verdenskrig i Norge, arkitektene Leif Egeberg og Wilhelm K. Essendrop i oppdrag å fullføre Villa Grande på Bygdøy. De bygde om stedet til den storslagne førerresidensen «Gimle». Essendrop utforma også laftehyttene på «Ørneredet», Quislings planlagte feriested på Leangkollen i Asker, og arbeida med Quislings gård Lunden i Fyresdal.
Essendrop var medlem av Kulturtinget, et NS-organ som bare hadde to samlinger under krigen, og kommissarisk leder av Norske Arkitekters Landsforbund. Han var dessuten medlem av Norsk-Tysk Selskaps første styre i 1934. Essendrop ble utnevnt til professor ved NTH i 1944, men begynte aldri i embetet. Han ble medlem av NS i 1936.
Han ble under landssvikoppgjøret i 1947 dømt til 4 års tvangsarbeid, rettighetstap i 10 år, bot på 5000 kr, inndragning av 10 000 kr og saksomkostninger på 100 kr.
Referanser
- ^ a b nkl.snl.no, besøkt 15. juni 2019
- ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 4488c956-3bf3-4ee0-88e9-ab3f5d9b77d0, besøkt 9. oktober 2017
- ^ www.nb.no
- ^ a b c Aftenposten 16. oktober 1946: Det ble ingen kultur av kulturtingets virksomhet. Innrømmer F. W. K. Essendrop
- ^ Ole Petter Bjerkeks artikkel om Wilhelmn K. Essendrop i Norsk kunstnerleksikon
- ^ Om Essendrops klubbhus for Norske Studenters Roklub
- ^ Strinda historielag om Fredrik Essendrop
- ^ a b c d Geir Tandberg Steigan om Wilhelm K. Essendrop
- ^ Aftenposten 4. mai 1943: Norsk-Tysk Selskap har mange og store framtidsoppgaver.
- ^ «Arbeiderbladet 1946.10.16». Norge;Oslo;;Oslo;;;;. s. 3.
- ^ «Arbeiderbladet 1946.10.23». Norge;Oslo;;Oslo;;;;. s. 8.