Ö

I denne artikkelen vil Ö bli behandlet fra et tverrfaglig og oppdatert perspektiv, for å uttømmende analysere og forstå alle aspekter knyttet til dette emnet. Det vil bli gjort en omvisning i den historiske bakgrunnen, de ulike aktuelle teoriene og tilnærmingene, samt de praktiske og sosiale implikasjonene som Ö innebærer. Den vil søke å tilby en fullstendig og balansert visjon som lar leseren tilegne seg omfattende kunnskap om denne problemstillingen som er så aktuell i dag.

Ö er et skrifttegn i blant annet sørsamisk, kvensk, islandsk, övdalsk, svensk, tysk, meänkieli, finsk, estisk, ungarsk, tyrkisk, aserbajdsjansk og turkmensk. I islandsk, övdalsk, svensk og finsk er ö alfabetets siste bokstav.

På norsk brukes den i steds- og personnavn fra ovennevnte språkområder, for eksempel Göteborg, Malmö og Köln. Ö brukes i en del former for håndskrift som et alternativ til ø. Historisk ble ö brukt en del i Norge.

Tegnet har oppstått ved at e-en i oe ble satt over o-en. E-en er med tiden redusert til to prikker.