I dagens artikkel skal vi utforske Cirkumfleks og dens innvirkning på livene våre. Cirkumfleks er et svært aktuelt tema i dag, som har skapt en rekke debatter og forskning på ulike områder. Siden fremveksten har Cirkumfleks fanget oppmerksomheten til et bredt spekter av mennesker, ettersom implikasjonene strekker seg til ulike aspekter av våre daglige liv. Gjennom denne artikkelen vil vi analysere i detalj hva Cirkumfleks er, hva som gjør det så relevant og hvilke mulige konsekvenser det har for miljøet vårt. I tillegg vil vi undersøke ulike perspektiver på Cirkumfleks, med sikte på å tilby et helhetlig og balansert syn på dette fascinerende temaet.
| Diakritiske tegn |
|---|
|
aksent
breve ( ˘ )
horn / dấu móc ( ̛) |
| Tegn som av og til brukes som diakritisk tegn |
|
apostrof ( ’ ) |
Cirkumfleks ( ^ ) (latin accentus circumflexus), også kjent som «møne», er et diakritisk tegn. Cirkumfleks har fått sitt navn fra latin circumflexus (bøyd rundt) som igjen er en oversettelse av det greske ordet περισπωμένη (perispomene).
På norsk brukes cirkumfleks for å angi lukket uttale, som for eksempel «jakkefôr». Ellers brukes cirkumfleks i en del fremmedord og -navn. Cirkumfleks indikerer gjerne at en bokstav har blitt «borte» i tidligere tider. I fransk var det gjerne s (hôtel fra hostel, côte fra coste (kyst)). I norsk var det gjerne bokstaven ð: fôr fra fóðr, vêr fra veðr, men ikke *fâr fra faðir.
På et vanlig norsk ISO-tastatur skrives tegnet ^ ved å holde Shift inne og trykke ¨ (tøddel, tasten til høyre for Å). Dersom en straks etterpå trykker på tasten O blir det en ô. Ønsker en kun å skrive selve tegnet trykkes mellomromstasten i stedet.
ISO 8859-1-bokstavkodingen inkluderer bokstavene â, ê, î, ô, û og deres respektive store bokstaver. Mange flere bokstaver er tilgjengelige i Unicode.
Den benyttes også i ASCII for å representere en eksponent 2^3 = 8.