I dagens artikkel skal vi snakke om Øivind Bolstad, et tema som har vært gjenstand for debatt og studier i mange år. Siden den dukket opp har Øivind Bolstad skapt interesse i ulike miljøer og har vært gjenstand for diskusjon på ulike områder. I denne artikkelen vil vi analysere de mest relevante aspektene ved Øivind Bolstad, utforske dens opprinnelse, dens implikasjoner og dens innvirkning på dagens samfunn. I tillegg vil vi ta for oss de ulike perspektivene som finnes rundt Øivind Bolstad, samt mulige løsninger eller tilnærminger for å møte utfordringene det utgjør. Vi håper at denne artikkelen vil være av interesse for de som ønsker å forstå Øivind Bolstad bedre, og at den kan tjene som et utgangspunkt for fremtidige refleksjoner og diskusjoner rundt dette temaet.
Øivind Bolstad | |||
---|---|---|---|
Født | 1. feb. 1905 Vardø | ||
Død | 7. mai 1979 (74 år) | ||
Beskjeftigelse | Skribent, dramatiker | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Storetveit kirkegård | ||
Utmerkelser | Doblougprisen (1973) |
Øivind Bolstad (født 1. februar 1905, død 7. mai 1979) var en norsk forfatter.
Blant Bolstads mange romaner finner vi to som er dramatisert: Den røde begonia og Gamle Winckels testament. Du er morderen vant den første norske hørespillkonkurransen. I 1973 ble han mottaker av litteraturprisen Doblougprisen.
Den røde begonia er kanskje den første beskrivelse av overgrepene mot tuberkuløse. Den ble ansett som rettet mot en lett gjenkjennbar overlege. MedProfitøren gikk Bolstad til angrep på krigsprofitørene. I Gamle Winckels testamente møter vi humoristen Bolstad.
Bolstad ble nå offer for antikommunismen, som vel kan dateres til Gerhardsens Kråkerøytale i 1949.
Spøkkfuglen på Toska framstår som et mer perifert forsøk på å tekkes opinionen, før han først fra 1967 på NKPs forlag Ny Dag får utgitt de moderne romanene i trilogien Dødens tango, Apassionata og Jorunn. Den mest modernistiske romanen han skrev, Sort messe kom i 1970, og markerer egentlig slutten av Bolstads mest verdifulle verker.
Forrige mottaker: Hans Børli |
Norsk vinner av Doblougprisen (1973)
|
Neste mottaker: Jens Bjørneboe |