I dagens verden har Gemeinsame Normdatei blitt et tema med stor relevans og interesse for en bred sektor av samfunnet. Enten på grunn av sin innvirkning på økonomien, sin innflytelse på populærkulturen eller sin rolle i historien, har Gemeinsame Normdatei blitt et tema for konstant diskusjon på forskjellige områder. Gjennom årene har Gemeinsame Normdatei utløst blandede meninger, heftige debatter og har vært gjenstand for en rekke studier og undersøkelser. I denne artikkelen vil vi grundig utforske rollen til Gemeinsame Normdatei i dag og diskutere dens betydning i ulike sammenhenger.
Gemeinsame Normdatei (GND) er et autoritetspostregister som blir drifta og vedlikeholdt av Deutsche Nationalbibliothek (DNB) med alle de tyske biblioteksforeningene, Österreichischer Bibliothekenverbund (obv) og Schweizerische Nationalbibliothek i samarbeid.
GND erstatter fra 19. april 2012 de tidligere Personennamendatei (PND), Schlagwortnormdatei (SWD), Gemeinsame Körperschaftsdatei (GKD) og Deutsches Musikarchiv (DMA-EST-Datei) og omfatter derned personer, bedrifter, arrangementer, geografiske data og begrep.
Gjennom prosjektet Virtual International Authority File (VIAF) er GND knyttet sammen med andre nasjonale autoritetsposter via konkordansfiler.
Målet med GND er å knytte sammen de mange ulike ressursene og informasjonskildene som biblioteker og andre kulturinstitusjoner i det tyskspråklege området tilbyr. Datasett som er overført uendra fra de tidligere autoritetsregistrene til GND har dei samme nøkkelverdiene som før, nå i identifikatoren GND-Nummer. Dubletter blir samordnet og datasetta suksessivt foreberedt for semantisk web.
GND bruker regelverket RDA og er basert på utvekslingsformatet MARC 21-authority.
På det tidspunktet Gemeinsame Normdatei ble innført inneholdt registeret 9 493 860 datasett av følgende entitetstyper: