Aeroflot

I dagens verden er Aeroflot et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av samfunnet. Etter hvert som tiden har gått har Aeroflot fått økende betydning på ulike felt, fra politikk til populærkultur. I denne artikkelen vil vi grundig utforske virkningen og relevansen av Aeroflot, analysere dens implikasjoner i hverdagen, dens utvikling gjennom årene og dens innflytelse i ulike studieområder. Fra opprinnelsen til i dag har Aeroflot vært gjenstand for debatt og refleksjon, og det er avgjørende å forstå dens betydning i den aktuelle konteksten. Derfor er det viktig å fordype seg i denne analysen for å forstå dette temaet som er så relevant i dag.

Aeroflot
IATA: SUICAO: AFL
CallsignAEROFLOT
Grunnlagt1923
HovedflyplasserSjeremetjevo internasjonale lufthavn
BonusprogramAeroflot Bonus
AllianseSkyTeam
Antall fly249
Destinasjoner93
HovedkontorMoskva, Russland
Omsetning491 733 000 000 RUB (2021)
Ansatte30 328 (2019)
NøkkelpersonerValery Okulov (sjef)
Viktor Ivanov (st. fm.)
Nettsidehttp://www.aeroflot.com/
Sjeremetjevo internasjonale lufthavn, Aeroflots hovedbase
Iljusjin Il-96

Aeroflot (russisk: Российские международные авиалинии) er et russisk flyselskap. Inntil 1992 var det rangert som verdens største flyselskap. Selskapets majoritetseier er den russiske staten.

Aeroflot opererte også flygninger i Norge, med ruter fra Oslo lufthavn til Sjeremetjevo internasjonale lufthavn utenfor Moskva.[trenger referanse]

I forbindelse med Russlands invasjon av Ukraina 2022 stoppet Aeroflot alle internasjonale flyvninger unntatt flyvninger mellom Russland og Belarus.

Historie

Aeroflot ble grunnlagt 9. februar 1923 under navnet Dobrolet. Etter den russiske borgerkrigen startet Aeroflot passasjerflygninger og transportflygninger med modifiserte krigsfly. Ett år før den offisielle opprettelsen startet man, i samarbeid med det tyske flyselskapet Deruluft, flyruten MoskvaKönigsberg 1. mai 1922. Senere ble ruten forlenget til Berlin. Aeroflot var det første flyselskapet som brukte jetfly for passasjerflygninger. Allerede i 1956 brukte man Tupolev Tu-104 både på innenriksruter og i internasjonal trafikk.

Norske flygeledere gikk til boikott av Aeroflot etter nedskytingen av et sørkoreansk passasjerfly 1. september 1983. Ingen sovjetiske fly fikk dermed lande i Norge i to måneder. Norske flygeledere var de første i verden som aksjonerte.

Etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 ble selskapet delt mellom de gamle sovjetrepublikkene, og ble organisert i over hundre ulike flyselskaper. I juni 1991 ble det dannet en samarbeidsorganisasjon med navnet Aeroflot – Soviet Airlines Commercial Production Alliance, som ble introdusert på børsen i 1992 under navnet Aeroflot – Russian International Airlines.

Sovjetunionens sammenbrudd innebar at den russiske flyindustrien tapte markedsandeler, og Aeroflot søkte seg ut på det vestlige markedet etter nye fly. Først leide man Airbus A310-300, og i 1994 kjøpte man inn Boeing 767-300ER. Samme år leverte man tredje generasjon Iljusjin Iljusjin Il-96-300 med forbedret avionikk, til bruk på de lengre internasjonale flygningene. For å ta unna den økende fraktmengden leide man i 1995 en McDonell Douglas DC 10-30 F på langtidskontrakt.

Flåte

Aeroflots flåte inkluderer følgende fly: (oktober 2009)

Flytype Antall Seter
(Business/Economy)
Ruter
Airbus A319-100 15 116 (20/96) Innenriks og Europa
Airbus A320-200 31 (+ 16) 140 (20/120) Europa
Airbus A321-200 10 (+ 14) 170 (28/142) Europa og Asia
Airbus A330-200 5 241 (34(207) Langdistanse
Airbus A330-300 3 (+ 2) 116 (20/96) Langdistanse
Airbus A350-800XWB 0 (+ 18) Langdistanse
Airbus A350-900XWB 0 (+ 4) Langdistanse
Boeing 767-300ER 11 218 (30/188) Langdistanse
Boeing 787-8 0 (+ 22) Langdistanse
Iljushin Il-96-300 6 256 (22/234) Langdistanse
Superjet 100 30 Innenriks og Europa

Referanser

  1. ^ «IFRS Consolidated Financial Statements for the year ended 31 December 2021» (PDF) (engelsk). Aeroflot. 2. mars 2022. s. 83. Besøkt 2. mars 2022. 
  2. ^ "Aeroflot innstiller alle internasjonale ruter", abcnyheter, 5. mars 2022
  3. ^ «Aeroflot utestengt fra Norge», Bergens Tidende 9. september 1983
  4. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 18. juli 2009. Besøkt 6. oktober 2009.  Flåte

Eksterne lenker