I dagens verden er Aeroflot et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av samfunnet. Etter hvert som tiden har gått har Aeroflot fått økende betydning på ulike felt, fra politikk til populærkultur. I denne artikkelen vil vi grundig utforske virkningen og relevansen av Aeroflot, analysere dens implikasjoner i hverdagen, dens utvikling gjennom årene og dens innflytelse i ulike studieområder. Fra opprinnelsen til i dag har Aeroflot vært gjenstand for debatt og refleksjon, og det er avgjørende å forstå dens betydning i den aktuelle konteksten. Derfor er det viktig å fordype seg i denne analysen for å forstå dette temaet som er så relevant i dag.
Aeroflot | |||
---|---|---|---|
IATA: SU – ICAO: AFL | |||
Callsign | AEROFLOT | ||
Grunnlagt | 1923 | ||
Hovedflyplasser | Sjeremetjevo internasjonale lufthavn | ||
Bonusprogram | Aeroflot Bonus | ||
Allianse | SkyTeam | ||
Antall fly | 249 | ||
Destinasjoner | 93 | ||
Hovedkontor | Moskva, Russland | ||
Omsetning | 491 733 000 000 RUB (2021) | ||
Ansatte | 30 328 (2019) | ||
Nøkkelpersoner | Valery Okulov (sjef) Viktor Ivanov (st. fm.) | ||
Nettside | http://www.aeroflot.com/ |
Aeroflot (russisk: Российские международные авиалинии) er et russisk flyselskap. Inntil 1992 var det rangert som verdens største flyselskap. Selskapets majoritetseier er den russiske staten.
Aeroflot opererte også flygninger i Norge, med ruter fra Oslo lufthavn til Sjeremetjevo internasjonale lufthavn utenfor Moskva.[trenger referanse]
I forbindelse med Russlands invasjon av Ukraina 2022 stoppet Aeroflot alle internasjonale flyvninger unntatt flyvninger mellom Russland og Belarus.
Aeroflot ble grunnlagt 9. februar 1923 under navnet Dobrolet. Etter den russiske borgerkrigen startet Aeroflot passasjerflygninger og transportflygninger med modifiserte krigsfly. Ett år før den offisielle opprettelsen startet man, i samarbeid med det tyske flyselskapet Deruluft, flyruten Moskva – Königsberg 1. mai 1922. Senere ble ruten forlenget til Berlin. Aeroflot var det første flyselskapet som brukte jetfly for passasjerflygninger. Allerede i 1956 brukte man Tupolev Tu-104 både på innenriksruter og i internasjonal trafikk.
Norske flygeledere gikk til boikott av Aeroflot etter nedskytingen av et sørkoreansk passasjerfly 1. september 1983. Ingen sovjetiske fly fikk dermed lande i Norge i to måneder. Norske flygeledere var de første i verden som aksjonerte.
Etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 ble selskapet delt mellom de gamle sovjetrepublikkene, og ble organisert i over hundre ulike flyselskaper. I juni 1991 ble det dannet en samarbeidsorganisasjon med navnet Aeroflot – Soviet Airlines Commercial Production Alliance, som ble introdusert på børsen i 1992 under navnet Aeroflot – Russian International Airlines.
Sovjetunionens sammenbrudd innebar at den russiske flyindustrien tapte markedsandeler, og Aeroflot søkte seg ut på det vestlige markedet etter nye fly. Først leide man Airbus A310-300, og i 1994 kjøpte man inn Boeing 767-300ER. Samme år leverte man tredje generasjon Iljusjin Iljusjin Il-96-300 med forbedret avionikk, til bruk på de lengre internasjonale flygningene. For å ta unna den økende fraktmengden leide man i 1995 en McDonell Douglas DC 10-30 F på langtidskontrakt.
Aeroflots flåte inkluderer følgende fly: (oktober 2009)
Flytype | Antall | Seter (Business/Economy) |
Ruter |
---|---|---|---|
Airbus A319-100 | 15 | 116 (20/96) | Innenriks og Europa |
Airbus A320-200 | 31 (+ 16) | 140 (20/120) | Europa |
Airbus A321-200 | 10 (+ 14) | 170 (28/142) | Europa og Asia |
Airbus A330-200 | 5 | 241 (34(207) | Langdistanse |
Airbus A330-300 | 3 (+ 2) | 116 (20/96) | Langdistanse |
Airbus A350-800XWB | 0 (+ 18) | Langdistanse | |
Airbus A350-900XWB | 0 (+ 4) | Langdistanse | |
Boeing 767-300ER | 11 | 218 (30/188) | Langdistanse |
Boeing 787-8 | 0 (+ 22) | Langdistanse | |
Iljushin Il-96-300 | 6 | 256 (22/234) | Langdistanse |
Superjet 100 | 30 | Innenriks og Europa |