Agnes Håkonsdatter
I våre dager er Agnes Håkonsdatter et tema som skaper stor interesse og debatt i dagens samfunn. Stadig flere er interessert i å lære mer om Agnes Håkonsdatter og dens innvirkning på ulike områder av dagliglivet. Fra personlige aspekter til sosiale spørsmål har Agnes Håkonsdatter blitt et relevant tema som fortjener å bli utforsket og analysert nøye. Gjennom denne artikkelen vil vi undersøke ulike perspektiver og tilnærminger knyttet til Agnes Håkonsdatter, med sikte på å gi en kritisk og berikende visjon om dette for tiden høyt diskuterte temaet.
| Agnes Håkonsdatter | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1290 | ||
| Død | 1319 | ||
| Ektefelle | Havtore Jonsson | ||
| Far | Håkon V Magnusson | ||
| Mor | Katharina Sigurdsdatter | ||
| Søsken | Ingebjørg Håkonsdatter | ||
| Barn | Jon Havtoresson Sigurd Havtoresson | ||
Agnes Håkonsdatter var uekte barn av kong Håkon V Magnusson (1270–1319). Hennes eksakte alder og leveår er ukjent, men hun omtales fra 1302–1312.
Hun giftet seg i 1302 med lendmannen Havtore Jonsson (ca 1275–1320) til Sudrheim og Borregård. Deres to sønner, og Håkon Magnussons barnebarn, Jon og Sigurd, omtalt som Havtoresønnene, spilte noe senere en politisk rolle under den etterfølgende kongen Magnus Eriksson som var deres fetter. Havtore Jonsson var sysselmann på Romerike og eide en rekke gods og landområder rundt i hele Norge, herunder Borregård og halve Sarpefossen.
Selv om kong Håkon anerkjente Agnes som sin datter, var ekte fødsel blitt så avgjørende viktig at et fyrstelig ekteskap ikke kom på tale for henne, slik det ville vært så sent som på 1100-tallet. Men utover henne hadde kong Håkon ikke andre barn enn Ingebjørg, hans ektefødte datter. Derfor fikk han i 1302 endret arvefølgen slik at en eventuell sønn av Ingebjørg rykket opp i tredje arveklasse, og hun selv, som første kvinne, fikk lovbestemt plass i den norske arverekken. Agnes fikk ingen tilsvarende posisjon, men hennes eventuelle ektefødte sønn ble plassert i niende arveklasse.