Havtore Jonsson
I dagens verden er Havtore Jonsson et tema som interesserer et stort antall mennesker. Enten på grunn av dens relevans i samfunnet, eller dens innvirkning på folks daglige liv, fortsetter Havtore Jonsson å generere debatter og diskusjoner på ulike områder. Fra sin opprinnelse til dens mulige konsekvenser har Havtore Jonsson opprettholdt interessen til akademikere, eksperter og allmennheten. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Havtore Jonsson, analysere betydningen, implikasjonene og utviklingen over tid.
| Havtore Jonsson | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1275 | ||
| Død | 1320 | ||
| Beskjeftigelse | Sysselmann, Godseier, Baron | ||
| Ektefelle | Agnes Håkonsdatter | ||
| Far | Baron Jon Ivarsson Raud | ||
| Mor | NN | ||
| Barn | Jon Havtoresson Sigurd Havtoresson | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Havtore Jonsson (født ca 1275, død ca 1320) var en norsk adelsmann og baron av Sudreimsslekten (Sørum) på Romerike. Han var sønn til ridderen Jon Raude Ivarsson (død 1312) og ble gift med Håkon Magnussons utenomekteskapelige barn Agnes og dermed kongens svigersønn, noe som ga han politisk innflytelse. Etter kongens død i 1319 satt han i formynderregjeringen til han selv døde året etter.
Hans to sønner, og Håkon Magnussons barnebarn, Jon og Sigurd, omtalt som Havtoresønnene, spilte noe senere en politisk rolle under den etterfølgende kongen Magnus Eriksson, som var deres fetter.
Havtore Jonsson var sysselmann på Romerike og eide en rekke gods og landområder rundt i hele Norge, herunder Borregård og halve Sarpefossen.
Referanser
Eksterne lenker