I våre dager er Agnostisisme et tema med stor relevans i dagens samfunn. Det er mange aspekter som dreier seg rundt Agnostisisme, fra dens innvirkning på økonomien til dens innflytelse på kultur og politikk. Siden antikken har Agnostisisme vært gjenstand for debatt og studier, og har generert et stort antall teorier og tilnærminger som har forsøkt å forstå dens betydning og natur. I denne artikkelen vil vi fordype oss i Agnostisismes verden, utforske dens forskjellige fasetter og analysere dens rolle i dagens samfunn.
Gud |
---|
Konseptet Gud Typer gudstro Synet på Guds eksistens Erfaring og praksis Beslektede temaer |
Agnostisisme er en lære eller oppfatning som avviser at mennesket kan vite noe om det oversanselige, for eksempel om Guds eksistens. Det er et filosofisk syn om at enkelte konsepters sannhetsverdi og eventuelle egenskaper ikke kan kjennes, bevises eller motbevises (ikke-falsifiserbar). Agnostisisme omfatter oftest problemstillinger rundt overnaturlige og oversanselige fenomener relatert til metafysikk og teologi, eller annet utenfor menneskets erfarte virkelighet; for eksempel guddommers eksistens, synske evner, ånder eller tilværelsens mening. Synet kan også gjelde det som vanligvis anerkjennes som virkelig.
Uttrykkene agnostisisme og agnostiker ble først tatt i bruk av Thomas Huxley i 1869, og brukes til å beskrive de som ikke er overbevist om guddommenes eksistens.
Agnostisisme må ikke forveksles med et syn som spesielt står i motsetning til doktrinene om kunnskap og gnostisisme – dette er religiøse begreper som ikke er direkte relatert til agnostisisme. Ateisme og teisme er derimot begrep som beskriver en tro eller mangel på tro på én eller flere guder.
Innen livssynsmessige posisjoner vil agnostisisme oftest ikke skille seg fra ateisme fordi avvisningen av sikker kunnskap om en gud eller det guddommelige må føre til en vektlegging av en empirisk fundert og/eller rasjonell epistemologi og etikk. Men filosofisk kan en forenklet beskrive forskjellen som følger:
I nyere epistemologisk diskusjon er også to alternative standpunkter dukket opp: ignostisismen og apateismen. Mens ateismen argumenterer ut fra at ordet «Gud» representerer et meningsfylt begrep med et konsistent innhold, vil de to siste se det som meningsløst eller uinteressant. For å følge opp forenklingene ovenfor kan en si det slik: