Akureyri

I dagens verden har Akureyri blitt et tema av stor betydning og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten på grunn av sin relevans i den politiske, sosiale, økonomiske eller kulturelle sfæren, har Akureyri fanget oppmerksomheten til samfunnet generelt. Med tilsynekomsten av teknologiske fremskritt og globalisering har Akureyri tatt en ledende rolle i folks daglige liv, og skapt debatter og diskusjoner på ulike områder. Derfor er det relevant å analysere og fordype seg i ulike aspekter knyttet til Akureyri, for å forstå dens innvirkning og omfang i dagens verden.

Akureyri

Våpen

LandIslands flagg Island
Grunnlagt1786 (Julian)
Postnummer600
Areal138 km²
Befolkning19 893 (2023)
Bef.tetthet144,15 innb./km²
Høyde o.h.40 meter
Nettsidewww.akureyri.is/
Kart
Akureyri
65°41′00″N 18°06′00″V

Kart over Island der Akureyri er markert med rødt.
Byen sett fra vest.
Bilde er tatt fra sør i byen i retning nordøst.

Akureyri er en islandsk universitetsby og er med sine 17 157 innbyggere (ved utgangen av 2007) Islands fjerde største by, etter Reykjavík, Hafnarfjörður og Kópavogur. Byen ligger i regionen Norðurland eystra ved ringvei 1 (Hringvegur) og har også en egen flyplass. Offisielt navn på kommunen er Akureyrarbær.

Byen ligger bare 95 km sør for polarsirkelen men har over 900 soltimer i året, noe som er mer enn hovedstaden Reykjavík.

Under andre verdenskrig var deler av den norske 330 (N) Squadron utstasjonert her.

Historie

Vikingen Helgi Magri Eyvindarson slo seg ned på stedet i det niende århundre e.Kr. Den første historiske kilden som nevner Akureyri er en domsavsigelse fra 1562 der en kvinne ble dømt for utroskap. På 1600-tallet slo danske handelsfolk seg ned i Akureyri, i hovedsak på grunn av den gode naturlige havnen og godt jordbruksland i området. Danskene bodde dog ikke i Akureyri hele året. Om vinteren ble husene låst og handelsmennene reiste hjem. I 1778 ble det permanent bosetning i Akureyri, og åtte år senere gav kongen av Danmark (på den tiden også konge over Island) stedet kommunestatus, sammen med fem andre steder. Kongen håpet å bedre islendingenes levevilkår, for til da hadde endanå ikke Island hatt urbane sentre. Det hjalp imidlertid ikke for Akureyri; stedet økte ikke fra sitt innbyggertall på 12.

I 1836 mistet stedet sin status som kommune, men fikk den tilbake i 1862. Deretter begynte Akureyri å vokse, på grunn av den gode havnen, og ikke minst på grunn av det gode jordbruket. En industri for videreforedling av jordbruksprodukter vokste fram og ble hjørnesteinen i byen. Gjennom 1900-tallet trakk folk på Island inn mot byene, og Akureyri fikk sin del av disse nye byborgerne. Handels- og tjenestenæringer har siden vokst fram som de viktigste sysselsettingsområdene, etter at produksjonsbedriftene har gått tilbake siden 1990.

De siste ti årene har fiskeindustri blitt mer viktig i Akureyri ettersom to av Islands største fiskeribedrifter, Samherji og ÚA, har lagt sine hovedkontorer der.

I 1940 ble Akureyrarkirkja bygget.

Universitetet i Akureyri ble åpnet i 1987 og vokser fort.[bør utdypes]

Vennskapsbyer

Referanser

Eksterne lenker


Islands flagg Kommuner i Norðurland eystra
Akureyri · Arnarneshreppur · Dalvíkurbyggð · Eyjafjarðarsveit · Fjallabyggð · Grímseyjarhreppur · Grýtubakkahreppur · Hörgárbyggð · Langanesbyggð · Norðurþing · Skútustaðahreppur · Svalbarðshreppur · Svalbarðsstrandarhreppur · Tjörneshreppur · Þingeyjarsveit