Aleksander Berkman
I dag er Aleksander Berkman et tema med stor relevans som dekker ulike områder av dagliglivet. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens innflytelse på økonomien, er Aleksander Berkman et tema som har vekket interessen til både eksperter og borgere. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Aleksander Berkman blitt et allestedsnærværende problem som ikke bare påvirker ett land eller en region, men som har globale konsekvenser. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Aleksander Berkman, fra opprinnelsen til dens projeksjon i fremtiden, med sikte på å forstå dens betydning og innvirkning i dag.
| Aleksander Berkman | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Овсей Осипович Беркман 21. nov. 1870  Vilnius | ||
| Død | 28. juni 1936 (65 år) Nice | ||
| Beskjeftigelse | Typograf, skribent, journalist, fredsaktivist, selvbiograf | ||
| Partner(e) | Emma Goldman | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Sovjetunionen USA | ||
| Gravlagt | Cimetière du Château | ||
| Signatur | |||
 | |||
Aleksander Berkman (født 21. november 1870 i Vilnius, død 28. juni 1936 i Nice) var en litauisk anarkist og forfatter.
Berkman var sønn av en jødisk forretningsmann. Han emigrerte til USA fra Russland i 1888 og ble deportert til Russland i Russland, som han forlot to år senere. De siste to tiårene av sitt liv levde han som flyktning i Riga, Stockholm, Berlin, Paris og Nice, hvor han døde.
I løpet av sine 31 år i USA gjorde han seg kjent som stridbar politisk agitator og ble sett som et samfunnsfarlig individ. Han tilbrakte rundt halvparten av tiden i USA i fengsel; første gang i 1892–1906 etter et mislykket attentat mot en bedriftsleder, andre gang i 1917–1919 for antimilitaristisk propaganda. Berkman var livskammerat med Emma Goldman som han delte mye av skjebnen med.
Berkmann begkk selvmord i 1936.
Bibliografi
- Farväl Aleck. En anarkists fängelseminnen – Stockholm 1982. Memoarboken sine første 150 sider gikk som vedlegg i ukebladet Brand 1922-1923. Den amerikanske originalutgaven kom ut så tidlige 1912 og er oversatt til tysk, spansk, norsk og jiddisch. Utgivelsen av den russiske utgaven ble stoppet av Berkman i sinne over massakren i Kronstadt 1921.
- The Russian Tragedy – Berlin 1922.
- The Russian Revolution and the Communist Party – Berlin 1922.
- The Kronstadt Rebellion – Berlin 1922.
- The Bolshevik Myth – New York 1925.
- Letters from Russian Prisons – 1925.
- What is Communist Anarchism? – 1929.
- Nowhere at Home – New York 1975. Boken var en samproduksjon med Emma Goldman.
- ABC of Communist Anarchism
Referanser
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118509624, besøkt 14. august 2015
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
- ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Alexander Berkman, SNAC Ark-ID w66w9r5d, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014
- ^ Find a Grave
- ^ Suicides in France: Gilles Deleuze, Claude Chappe, Alexander Berkman, Death of Kaja Ballo, Paul Celan, Andr Gorz, Hector MacDonald (engelsk). 2011. ISBN 1156805538.
Eksterne lenker
- (en) Alexander Berkman – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Aleksander Berkman hos Internet Broadway Database
- (en) Aleksander Berkman hos American National Biography