Alfonso La Marmora

Alfonso La Marmora
Født		Alfonso Ferrero della Marmora 18. nov. 1804 Torino
Død		5. jan. 1878 (73 år) Firenze
Beskjeftigelse		Politiker, diplomat
Utdannet ved		Det kongelige akademi i Torino (ukjent–1822)
Søsken		Carlo Emanuele La Marmora Alberto La Marmora Alessandro La Marmora
Parti		Destra storica
Nasjonalitet		Kongedømmet Italia (1861–1878) Kongeriket Sardinia (–1861)
Gravlagt		San Sebastiano
Utmerkelser		Storkors av Savoias militærorden (1855) Sankt Aleksander Nevskij-ordenen Storkors av Æreslegionen Storkorsridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden Kommandør av Sankt Josefs orden
Statsminister i Kongedømmet Sardinia
1859-1860
Forgjenger		Camillo Benso di Cavour
Etterfølger		Camillo Benso di Cavour
Statsminister i Kongedømmet Italia
1864-1866
Regjering		La Marmora I, II
Forgjenger		Marco Minghetti
Etterfølger		Bettino Ricasoli
Våpenskjold
Alfonso La Marmora på Commons

Alfonso Ferrero, Cavaliere La Marmora (født 18. november 1804 i Torino i kongedømmet Sardinia, død 5. januar 1878) var en italiensk general og politiker (historiske høyre). La Marmora var statsminister i Kongedømmet Sardinia og Kongedømmet Italia.

Alfonso La Marmoras bror Alessandro La Marmora grunnla den italienske hæren som nå kalles Bersaglieri.

Liv og virke

La Marmora ble født i Torino i 1804. Han gikk inn i Sardinias hær i 1823.

Karrière i Kongeriket Sardinia

I mars 1848 var han kaptein i hæren og forfremmet til major da beleiringen av Peschiera startet. Han greide 5. august 1848 å få Karl Albert av Sardinia løslatt fra de revolusjonære i Milano. I oktober 1848 ble han forfremmet til general og utnevnt til krigsminister.

I 1859 deltok La Marmora i krigen mot Østerrike. I juli 1859 ble han utnevnt til statsminister i kongedømmet Sardinia. Han ble 1860 sendt til Berlin og St. Petersburg for å tilrettelegge for Italias samling.

Kongeriket Italia

Etter dette var han guvernør i Milano og kongelige løytnant i Napoli før han i september 1864 etterfulgte Marco Minghetti som statsminister for Italia. La Marmora fikk endret omfanget av September-traktaten av 15. september 1864 inngått med Napoleon III av Frankrike. Han krevde i et notat full handlefrihet for Italia. Dette dro utenriksminister Emilio Visconti-Venosta senere fordel av etter okkupasjonen av Roma i 1870.

I april 1866 inngikk Marmora allianse med Preussen mot Keiserdømmet Østerrike. Da den tredje italienske frigjøringskrig mot Østerrike brøt ut i juni 1866 ledet han hæren. Han kan i stor grad klandres for den nølende opptreden i de første fasene av den italienske invasjonen, som til tross for det den italienske overlegenheten førte til nederlaget i slaget ved Custoza, 23. juni 1866. Han ble anklaget for forræderi av sine landsmenn (særlig av andre generaler i Italia) og for falskneri av prøysserne. Han publiserte i sitt forsvar av sin taktikk en rekke dokumenter med tittelen «Un po 'più di luce sugli eventi dell'anno 1866» («Mer lys på hendelsene i 1866»). Dette medførte irritasjon i Tyskland, og han ble anklaget for å røpe Italias statshemmeligheter.

La Marmora ble i 1867 sendt til Paris for å motvirke en fransk innmarsj i Roma.^{[trenger referanse]}

Han døde i Firenze 5. januar 1878. Hans forfatterskap inkluderer blant annet «Un episodio di Risorgimento italiano» (1875) og «Il Segreto di stato nel Governo costituzionale» (1877)

Referanser

Eksterne lenker

• (en) Alfonso La Marmora – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Opplysninger om La Marmora på internettsiden til Italias deputertkammer