Diplomat
I dagens verden har Diplomat blitt stadig viktigere. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag har Diplomat vært gjenstand for studier, debatt og kontroverser. Dens innvirkning dekker flere aspekter, fra samfunn, politikk, økonomi, kultur, teknologi og mer. I denne artikkelen vil vi utforske betydningen av Diplomat og dens innflytelse på forskjellige områder. Gjennom dyp og detaljert analyse vil vi forsøke å bedre forstå rollen Diplomat spiller i våre daglige liv og verden for øvrig.
En diplomat er en representant som er utsendt av en senderstat til en vertsstat eller til en internasjonal organisasjon, for å representere senderstatens særinteresser. Diplomater arbeider i offentlig tjeneste for en senderstats utenriksdepartement. Disse utsendte representantene er akkreditert eller meldt til vertsstaten gjennom regulerte avtaler.
Den øverste diplomatiske representanten i en stat er, nest etter statsminister eller president,[trenger referanse] utenriksministeren. Utover dette foretas diplomati som yrkesposisjon av spesialisert personell fra utenriksdepartementet, der ambassadører (eller nuntier) er øverste representater for senderstaten i det gitte land de er stasjonert. Dernest er rangordenen sendemenn, ministre (internuntier), og til sist chargés d'affaires.
I den norske utenrikstjenesten rangeres diplomater slik: ambassadør, minister, ministerråd, ambassaderåd, første ambassadesekretær, andre ambassadesekretær, tredje ambassadesekretær og attaché.
Diplomatisk virksomhet reguleres gjennom Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem, som er utarbeidet gjennom FN-systemet.
For diplomatisk virksomhet som sådan, se diplomati.
Referanser
- ^ a b Iver B. Neumann og Halvard Leira: Aktiv og avventende. Utenrikstjenestens liv 1905–2005, Oslo: Pax Forlag, 2005, s. 543.
- ^ Artikkel 14, Vienna Convention on Diplomatic Relations, FNs traktatarkiv.
Eksterne lenker
- Utdanning.no sin yrkesbeskrivelse av diplomat