Ampere

I denne artikkelen vil vi fordype oss i emnet Ampere, og utforske dens forskjellige fasetter og dens relevans i dag. _Var1 er et tema som har vakt stor interesse på ulike områder, fra vitenskap til populærkultur, og det har hatt stor betydning for samfunnet. Gjennom historien har Ampere spilt en grunnleggende rolle i menneskers liv, og påvirket deres beslutninger, deres tro og deres måte å samhandle med verden rundt dem på. Videre har Ampere vært gjenstand for debatt og analyser ved en rekke anledninger, noe som har bidratt til å berike vår forståelse av akkurat denne problemstillingen. I de neste linjene vil vi undersøke i detalj de ulike aspektene ved Ampere og deres betydning i den aktuelle konteksten.

Ampere (A) er SI-enheten for elektrisk strøm, tidligere kalt strømstyrke.

Ampere oppgis som regel i hele ampere (A) eller milliampere (mA). Noen mindre brukte måleenheter for ampere er (i stigende rekkefølge):

  • Nanoampere (nA)
  • Mikroampere (µA)
  • Centiampere (cA)
  • Abampere (abA; biot; tilsv. 10 A)
  • Kiloampere (kA)
  • Megaampere (MA)
  • Gigaampere (GA)

1 ampere tilsvarer en strøm på 1 coulomb per sekund. 1 coulomb tilsvarer 6,24 × 1018 elementærladninger.

Enheten er oppkalt etter den franske fysikeren André Ampère (1775–1836).

Historikk

Illustrasjon av definisjonen på 1 ampere.

Siden 1948 ble ampere definert ved hjelp av Lorentzkraften mellom to ledere:

«To parallelle og uendelig lange, rette, tynne ledere er plassert i vakuum med innbyrdes avstand én meter. Det går samme strøm i begge lederne. Dersom de påvirker hverandre med en kraft på 2 × 10−7 newton per meter leder, er strømmen én ampere».

2018 ble en ny definisjon vedtatt av Generalkonferansen for mål og vekt med virkning fra 20.mai 2019. Enheten ampere baserer dermed på elementærladningen som er definert med en fast verdi. I tillegg er den også avhengig av definisjonen av sekundet, men ikke lenger av meter og av kilogram.

Referanser