Denne gangen skal vi fordype oss i Becquerels verden, et tema som har vært interessant for mange mennesker over tid. Becquerel er et tema som har vakt nysgjerrighet og debatt i ulike aspekter, enten det er på det akademiske, kulturelle, sosiale eller underholdningsfeltet. Opp gjennom historien har Becquerel vært gjenstand for studier, analyse og refleksjon, og generert ulike perspektiver og tolkninger. Derfor er det viktig å utforske dette emnet videre for å forstå dets betydning og innvirkning på ulike områder av livet. I denne artikkelen vil vi dykke ned i Becquerel for å forstå dens relevans og betydning i dag.
becquerel | |||
---|---|---|---|
Generell informasjon | |||
Navn | becquerel | ||
Enhetssystem | Avledet fra SI-systemet | ||
Enhet av | aktivitet | ||
Oppkalt etter | Henri Becquerel |
Becquerel (uttales be-kə-rel, symbol: Bq) er en avledet SI-enhet for aktivitet til en radionuklide og angir antall atomspaltninger eller antall utsendte partikler per sekund. Bequerel-enheten er ekvivalent med inverst sekund, s−1, slik at 1 becquerel = 1 Bq = 1 spaltning per sekund. Aktiviteten oppgis ofte i enheter som kilobecquerel (kBq), megabecquerel (MBq), gigabecquerel (GBq) osv. for måling av radioaktiv forurensning, konsentrasjon av radioaktivt materiale, dosering av radioaktive legemidler med mer.
Måleenheten har sitt navn etter den franske fysikeren Henri Becquerel som sammen med Pierre og Marie Curie mottok Nobelprisen i fysikk i 1903 for arbeidet med oppdagelsen av radioaktivitet.
Tidligere ble curie (Ci) brukt som enhet for radioaktivitet. 1 Ci = 37 GBq (37 000 000 000 Bq).
Ordet becquerel ble i Norge mest kjent etter Tsjernobyl-ulykken i 1986 der atomreaktoren i Tsjernobyl, nord for Kyiv i Ukraina eksploderte og spredte store mengder radioaktivitet, blant annet over Norge.