I dagens artikkel skal vi fordype oss i den spennende verdenen til Anthony Eden. Dette er et tema som har vekket interessen til både forskere, eksperter og hobbyfolk, siden Anthony Eden er tilstede i ulike aspekter av hverdagen vår. Langs disse linjene vil vi utforske de forskjellige fasettene til Anthony Eden, fra dens opprinnelse til dens utvikling i dag. I tillegg vil vi analysere dens innvirkning på samfunnet, samt mulige fremtidige implikasjoner. Det spiller ingen rolle om du er en ekspert på Anthony Eden eller om du bare oppdager dette emnet, denne artikkelen gir deg et dyptgående blikk som lar deg utvide kunnskapen din og reflektere over viktigheten av Anthony Eden i dagens verden.
Anthony Eden | |||
---|---|---|---|
Født | Robert Anthony Eden 12. juni 1897 Durham | ||
Død | 14. jan. 1977 (79 år) Alvediston Manor | ||
Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, aristokrat | ||
Utdannet ved | Christ Church Eton College University of Oxford Sandroyd School | ||
Ektefelle | Beatrice Beckett (1923–1950) Clarissa Eden (1952–1977) | ||
Far | William Eden | ||
Mor | Sybil Frances Grey | ||
Barn | Simon Eden Robert Eden Nicholas Eden | ||
Parti | Det konservative parti | ||
Nasjonalitet | Storbritannia Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927) | ||
Gravlagt | Wiltshire | ||
Utmerkelser | Military Cross (1917) Carnegie Wateler Vredesprijs (1955) Hosebåndsordenen Médaille Interalliée 1914-1918 British War Medal | ||
Storbritannias statsminister | |||
1955–1957 | |||
Forgjenger | Winston Churchill | ||
Etterfølger | Harold Macmillan | ||
Våpenskjold | |||
Robert Anthony Eden, 1. jarl av Avon, (født 12. juni 1897 i Durham, død 14. januar 1977 i Salisbury) var en britisk konservativ politiker som var statsminister i Storbritannia 1955-1957. Han var også utenriksminister i tre perioder: 1935-38, 1940-45 og 1951-55. Han huskes særlig for sin rolle i Suezkrisen i 1956.
Eden kom fra en konservativ jordeierslekt. Han hadde en eldre og en yngre bror. Den yngre falt da slagkrysseren HMS «Indefatigable» gikk ned under Jyllandsslaget i 1916.
Eden studerte ved Eton og Christ Church ved University of Oxford. Der tok han eksamen i språk. Han talte flytende fransk, tysk og persisk, dessuten hadde han gode kunnskaper i russisk og arabisk.
Eden var medlem av parlamentet fra 1923 til 1957. Fra desember 1935 var han utenriksminister i Storbritannia, i Stanley Baldwins tredje regjering. Eden fortsatte som utenriksminister da Neville Chamberlain våren 1937 overtok som statsminister. Eden gikk i februar 1938 av som utenriksminister da statsminister Chamberlain avviste den fredsplan som USAs president, Franklin D. Roosevelt, i skjul hadde lagt fram. Avgangen var en protest mot at Chamberlain vedtok å starte forhandlinger med Benito Mussolini, den fascistiske leder av Italia.
I 1940 kom Eden inn igjen som utenriksminister da Winston Churchill dannet ny regjering i mai. Han var under andre verdenskrig med i alle britiske delegasjoner som Churchill deltok i ved de alliertes toppmøter. Som utenriksminister fra 1951 forhandlet Eden og hans sovjetiske kollega frem en interimsfred i Vietnam i 1954.
Den 7. april 1955 tok Eden over som statsminister i Storbritannia, ved Churchills avgang og etter Churchills ønske. Ved Suezkrisen høsten 1956 sendte han britiske tropper til Egypt, før den israelske invasjonen fant sted. Dette førte Storbritannia inn i bitre kontroverser med flere internasjonale aktører. Egypts president, Gamal Abdel Nasser, hadde etter langvarige forhandlinger med de store europeiske kolonimakter nasjonalisert den økonomisk viktige Suezkanalen, som siden den ble bygd i 1869 var eid av et fransk-britisk aksjeselskap. I strid med Edens forventning var den amerikanske president Dwight D. Eisenhower imot den britisk-franske militæraksjonen.
I 1961 ble han utnevnt til Earl of Avon. Han førte så et rolig liv i Wiltshire sammen med sin annen hustru, skrev sine personlige memoarer, Another World, og flere bind politiske memoarer. Fra 1945 til 1973 var han kansler for universitetet i Birmingham.
Forgjenger: Winston Churchill |
Storbritannias statsminister |
Etterfølger: Harold Macmillan |
Forgjenger: Samuel Hoare |
Storbritannias utenriksminister |
Etterfølger: Edward Frederick Lindley Wood |
Forgjenger: Edward Frederick Lindley Wood |
Storbritannias utenriksminister |
Etterfølger: Ernest Bevin |
Forgjenger: Herbert Stanley Morrison |
Storbritannias utenriksminister |
Etterfølger: Harold Macmillan |
Forgjenger: Winston Churchill |
Leder for det britiske konservative parti |
Etterfølger: Harold Macmillan |