Arkeologiåret 1952
I dagens verden er Arkeologiåret 1952 et tema for konstant interesse og debatt. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Arkeologiåret 1952 tatt en ledende rolle i det moderne samfunnet. Enten det er innenfor politikk, kultur, vitenskap eller historie, har Arkeologiåret 1952 påvirket livene til mennesker over hele verden betydelig. Det er av denne grunn at det er viktig å fordype seg dypere i studiet og analysen av Arkeologiåret 1952, med sikte på å forstå dens innflytelse og innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Arkeologiåret 1952 og dens relevans i dag, for å gi et helhetlig syn på dette svært viktige emnet.
| Arkeologiåret 1952 |
| 1950 | 1951 | 1952 | 1953 | 1954 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Radio | Religion | Tegneserier | Teater | TV | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | Økonomi |
| Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Vitenskap |
| Land Danmark | Frankrike | Japan | Norge | Sverige | Sør-Korea | USA |
| Ledere Statsledere |
Arkeologiåret 1952 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1952.
Utgravninger
- Store utgravninger begynner på gravfeltet fra vikingtiden på Lindholm Høje.
- Håkon Christie begynner arkeologisk undersøkelse av Tenor kirkeruin i Eidsberg.
- Alberto Ruz Lhuillier åpner graven i K'inich Janaab' Pakal i Palenque.
- Utgravninger i Jeriko begynner ledet av Kathleen Kenyon (fortsetter til 1958).
- Utgravninger ved Nestorpalasset i Pylos gjenopptar (startet første gang i 1939) av Carl Blegen (fortsatte til 1969).
- Oscar Broneer oppdager og begynner utgravningene ved Poseidontempelet i Isthmia.
Funn
- 26. april – Grauballemannen er levningene av en mann som blir funnet i en torvmyr to kilometer sør for Grauballe ved Silkeborg i Danmark, formodentlig en av de best bevarte i verden. Funnet er datert til ca. 290 f.Kr.
- Beinrester av et menneske blir funnet ved Bleivik nord for Haugesund. Bleivikfunnet dateres til ca. 8000BP.
Andre hendelser
- Grahame Clark får Disney-professoratet i arkeologi ved University of Cambridge.
- Shanghai museum for kinesisk kunst og kulturhistorie blir grunnlagt.
Fødsler
- 23. februar – Stefan Winghart, tysk oldtidsarkeolog og kulturverner
- 23. mars – Bodo Dieckmann, tysk arkeolog
- 11. april – Staffan Fridell, svensk språkhistoriker og professor emeritus i nordiske språk ved Uppsala universitet, hans forskningsområder er navneforskning, dialektologi, runologi, fonologi og etymologi.
- 23. april – Peter Breunig, tysk fortidshistoriker
- 7. mai – Anders Andrén, svensk arkeolog og professor i arkeologi
- 24. juni – Jean-Yves Empereur, fransk arkeolog
- 27. september – Olivier Perdu, fransk egyptolog
- John Manley, britisk arkeolog og forfatter.
Dødsfall
- 25. februar – Emile Licent, fransk jesuitt, naturhistoriker, paleontolog og arkeolog (født 1876)
- 11. april – Theodor Petersen, norsk arkeolog (født 1875)
- 15. april – Émile Baraize, fransk egyptolog (født 1874)
- 28. juli – Medea Norsa, italiensk klassisk filolog og papyrolog (født 1877)
- 23. august – Frederic George Kenyon, britisk papyrolog og museumsdirektør (født 1863)
-
Jean-Yves Empereur
(1952–)
Referanser
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 12. mars 2007. Besøkt 6. november 2009.
- ^ «Månadens forskare: Staffan Fridell». Institutionen för nordiska språk vid Uppsala universitet. Besøkt 25. april 2018.
- ^ Breunig, Peter i d-nb.info