Vitenskapsåret 1918
I denne artikkelen skal vi utforske virkningen som Vitenskapsåret 1918 har hatt på ulike områder av samfunnet. Siden ankomsten har Vitenskapsåret 1918 fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker og har skapt diskusjoner rundt dens innflytelse på forskjellige områder. Gjennom årene har Vitenskapsåret 1918 vist seg å være et relevant tema som har utløst betydelige endringer i måten vi forholder oss, jobber og underholder på. I denne forstand er det viktig å analysere hvordan Vitenskapsåret 1918 har transformert vår virkelighet og hvilke implikasjoner det har for fremtiden. Fra fremveksten til i dag har Vitenskapsåret 1918 satt et uutslettelig preg på samfunnet, noe som får oss til å reflektere over dets innvirkning og mulige langsiktige konsekvenser.
| Vitenskapsåret 1918 |
| 1916 | 1917 | 1918 | 1919 | 1920 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Radio | Religion | Tegneserier | Teater | TV | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | Økonomi |
| Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Vitenskap |
| Land Danmark | Frankrike | India | Japan | Korea | Norge | Sverige | USA |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1918 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1918.
Hendelser
Astronomi
- Kiyotsugu Hirayama identifierte mange grupper av asteroider som nå blir kalt Hirayamafamiliene.
- Harlow Shapley viste at en kulehop kan arrangeres i en rotasjonsellipsoide med galaksens sentrum som sentrum.
- Max Wolf oppdaget stjernen Wolf 359.
Biologi
- Ronald Fisher publiserer The Correlation Between Relatives on the Supposition of Mendelian Inheritance.
Prisvinnere
- Copleymedaljen: Hendrik Lorentz, nederlandsk matematiker og fysiker.
- Darwinmedaljen: Henry Fairfield Osborn
- Nobelpriser:
- Fysikk: Max Planck, tysk fysiker.
- Kjemi: Fritz Haber, tysk kjemiker.
- Fysiologi/medisin: Ingen pris ble utdelt.
- Wollastonmedaljen: Charles Doolittle Walcott, amerikansk paleontolog.
Fødsler
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Dødsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| April | 20. | Kai Siegbahn |  svensk |
fysiker og nobelprisvinner i fysikk 1981 | 89 | 2007 | |
| Mai | 11. | Richard P Feynman |  USA-amerikansk |
fysiker | 69 | 1988 | |
| August | 13. | Frederick Sanger |  britisk |
biokjemiker og mottaker av to nobelpriser i kjemi | 95 | 2013 | |
| 22. | Martin Pope | USA-amerikansk |
kjemiker | 103 | 2022 | ||
| September | 5. | Otto Bastiansen |  norsk |
kjemiker, professor i kjemi ved Universitetet i Oslo | 1995 | ||
| 8. | Derek Harold Richard Barton | britisk |
fysikalsk kjemiker og mottok nobelprisen i kjemi i 1969 | 79 | 1998 | ||
| 18. | Carl-Gustav Esseen | svensk |
matematiker med sannsynlighetsteorisom spesialfelt | 2001 |
Dødsfall
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Fødselsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Juli | 27. | Hans Jacob Sparre Schneider | norsk |
entomolog | 1853 | ||
| September | 7. | Ludwig Sylow | norsk |
matematiker | 1832 | ||
| Oktober | 4. | Kenichi Fukui |  japansk |
kjemiker, tildelt Nobelprisen i kjemi i 1981 | 1998 |
Bildegalleri
-
Richard P Feynman
(1918–1988) -
Kai Siegbahn
(1918–2007) -
Frederick Sanger
(1918–2013) -
Martin Pope
(1918–2022)
Referanser
- ^ (no) «Kai Siegbahn» i Store norske leksikon
- ^ (no) «Richard_Feynman» i Store norske leksikon
- ^ (no) «Frederick Sanger» i Store norske leksikon
- ^ Martin Pope chemistry educator i Prabook
- ^ (no) «Derek Barton» i Store norske leksikon