Atylotus

I dagens artikkel skal vi fordype oss i temaet Atylotus og oppdage alle fasettene og aspektene som omgir det. Gjennom de neste linjene vil vi utforske fra opprinnelsen til de mest aktuelle bruksområdene, vi vil analysere dens innvirkning på samfunnet og dens relevans på forskjellige felt. I tillegg vil vi fordype oss i meninger og synspunkter fra eksperter på området, samt personlige erfaringer som vil gjøre at vi bedre kan forstå viktigheten og relevansen av Atylotus i dag. Denne artikkelen vil tjene som en komplett guide for de som ønsker å forstå dette emnet videre og oppdage alle mulighetene det gir.

Atylotus
Atylotus ohioensis
Nomenklatur
Atylotus
Osten-Sacken, 1876
Populærnavn
-
Hører til
Tabaninae,
klegger,
lavere fluer
Økologi
Antall arter: ? i verden
3 i Norge
Habitat: de fleste har larver i eller ved vann
Utbredelse: den nordlige halvkule
Inndelt i
  • se tekst i artikkelen

Atylotus er en slekt i familien klegger. De er middelsstore fluer, som særlig utmerker seg ved at hunnene er blodsugere og enkelte arter kan være plagsomme for mennesker. De er utbredt i Europa, Asia og Nord-Amerika. Finnes i Norge.

Utseende

Atylotus er middelsstore fluer, vanligvis mellom 9 og 18 millimeter lange. De ligner storklegg og artene i slekten Hybomitra, og er ikke alltid så lett å skille fra disse. De skilles taksonomiske på forskjeller i hodet, pannestripen, ocellarmerket, behåring på fasettøynene, med mer.

Kroppen er lysgrålig eller okergul, noe flattrykt, vanligvis med korte hår, ofte blekgråe hår. Hodet er ganske stort og domineres av de store fasettøynene, samt den kraftige, men ganske korte «snabelen» (munnen). Den har skarpe stikkeredskaper omgitt av en «hylse» (slire). Hos hunnen er fasettøyne adskilt med en pannestripe, mens de hos hannen møtes i pannen. Fasettøynene har korte hår mellom hver av fasettene, men dette kan være vanskelig å se. Øynene er ofte mønstret med fargerike bånd på grunn av lysbrytningen i fasettene. Punktøyne (ocelli) mangler, hun hunner mangler også ocellarmerket. Beina er middels lange og slanke. Vingene er gjerne litt sotfarget.

Levevis

Larveutviklingen for de fleste av de nordiske artene tar normalt ett år, mens enkelte av de største artene trenger to år. Larvene er predatore (rovdyr) som fanger ulike slags bytte, særlig andre insektlarver.

Hanner er fredelige og langt sjeldnere enn hunner, de oppsøker ikke mennesker eller dyr, siden de lever av nektar og pollen fra blomster.

Systematisk inndeling med europeiske arter

Denne systematiske inndelingen har med alle europeiske arter, samt noen til, listen er ikke fullstendig.

Treliste

Referanser

  1. ^ - Fauna Europaea - besøksdato: 11. februar 2010

Litteratur

  • Chvála, M. og Jezek, J., 1997. Diptera Tabanidae, Horse Flies. I: Nilsson, A.N. (red.): The Aquatic Insects of North Europe 2: 295 309. Apollo Books, Stenstrup.
  • Lyneborg, Leif. 1960. Tovinger 2. Våbenfluer klæger m. fl. Danmarks Fauna nr. 66. G.E.C Gads forlag. København.

Eksterne lenker