Auld Lang Syne
I dagens verden spiller Auld Lang Syne en viktig rolle i folks daglige liv. Enten som en inspirasjonskilde, som et studieobjekt eller som en historisk referanse, er Auld Lang Syne et tema som aldri slutter å overraske og fascinere de som fordyper seg i dets enorme univers. Gjennom årene har Auld Lang Syne fanget oppmerksomheten til forskere, kunstnere, vitenskapsmenn og kunnskapselskere, som har dedikert timer og timer med studier og kontemplasjon for å forstå betydningen av det i samfunnet. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Auld Lang Syne og oppdage hvordan det har påvirket forskjellige områder av menneskelivet.
«Auld Lang Syne» (engelsk: times gone by) er en av de mest kjente sanger i engelsktalende land. Melodien er skotsk folkemusikk antatt fra 1500-tallet og teksten er skrevet av Robert Burns. Burnes skrev ned musikken etter en eldre mann. Auld Lang Syne regnes som en skotsk folkevise. Det er tradisjon i Storbritannia og blant briter at sangen synges hver nyttårsaften ved inngangen til det nye år.
Norsk versjon
For Gammelt Vidsyn
1.
Skal gammelt vennskap glemmes bort
og aldri minnes på?
Skal gammel viten glemmes bort
Og gamle tider og?
Kor:
For Gamle tiders skyld, min venn
For Gammelt Vidsyns skyld
Vi tar en skål for vennlighet
For Gamle tiders skyld
2.
Visst kjøper du din egen dram
Og visst kjøper jeg jo min,
Og så skåler vi for vennlighet
For Gamle tiders skyld
Kor:
3.
Vi to har sprunget bakke hei
Samlet Vilde blomster og
Men vandret hen på mangen vei
Siden gamle tider då
Kor:
4.
Og vi har padlet her i elv
Ifra morgen og til kveld
Men hav har brølt imellom oss
Siden den forgagne eld
Kor:
5.
Her er min hånd, min kjære venn
Og nå gi meg hånden din
Så tar vi en godviljedram
For Gamle tiders skyld
Oversatt av Hannah Rosnes[trenger referanse]
Tekst og musikk
- Should auld acquaintance be forgot, and never brought to mind?:
- Should auld acquaintance be forgot, and days of auld lang syne?
- And days of auld lang syne, my dear, and days of auld lang syne.
- Should auld acquaintance be forgot, and days of auld lang syne?
- We twa hae run aboot the braes, and pu'd the gowans fine.
- We've wandered mony a weary foot, sin' auld lang syne.
- Sin' auld lang syne, my dear, sin' auld lang syne,
- We've wandered mony a weary foot, sin' auld lang syne.
- We twa hae paidl'd i' the burn, frae morning sun till dine,
- But seas between us braid hae roared, sin' auld lang syne.
- Sin' auld lang syne, my dear, sin' auld lang syne.
- But seas between us braid hae roared, sin' auld lang syne.
- And ther's a hand, my trusty fiere, and gie's a hand o' thine!
- We'll tak' a cup o' kindness yet, for auld lang syne.
- For auld lang syne, my dear, for auld lang syne,
- We'll tak' a cup o' kindness yet, for auld lang syne.
Betydning og opphav
- auld lang syne = old long since
- twa ha’e = two have
- braes = hillsides
- pu’d the gowans = plucked the daisies
Uttrykket auld lang syne var i vanlig bruk tidlig på 1600-tallet og senere i århundret ble det brukt i flere dikt noen ganger knyttet til frasen "should auld aquiantance be forgot". Det ble satt musikk til noen av diktene og minst ett dikt ble publisert på den tiden. Disse eldre diktene utviklet seg til det første verset. Robert Burns skrev på 1790-tallet to vers i tillegg. George Thomson satte en gammel skotsk melodi til diktet. Britiske utvandrere tok sangen med seg til USA rundt 1800.
Teksten er omdiktet til nynorsk av Hartvig Kiran, som «Skal gamal venskap kverva og ble brukt av «Syng med oss»-koret som innledning til korets faste sangtime i NRK – Fjernsynet
Lytteprøve
Innspillinger av «Godnattvalsen» (i utvalg)
- Reidar Andresen, Rolf Syversens Populærorkester. Tekst: «Teddy». Innspilt i Oslo 10. september 1945. Utgitt på 78-platen Musica A-8290
- The Modern Music String Orchestra. Utgitt på 78-platen Harmoni 230
- Kongsberg Pikekor (Dir.: Anders Fotland) med Arnt Haugens kvintett. Tekst: Trygve Lund. Arr.: Willy Andresen. Korarr.: Ragnar Danielsen. Utgitt på EP-platen Philips 421 665 i 1961.
- Kjell Nordvik, Ragnar Danielsens orkester. Tekst: «Tommy». Bearb.: Herbert Stothart. Utgitt på singlen RCA NA 1282 i 1963.
- Frem fra Glemselen kap.19 med Rita Engebretsen og Helge Borglund, AS Records 1998
Innspilling av «Når natten stille senker seg»
- Scandinavia. Tekst: Steinar Storm Kristiansen. Utgitt på CD-platen Scandinavia 2 (Mariann MLNCD 3186) i 1990.
«My Christmas Prayer»
Kreditert Lyn Duddy og Jerry Bresler spilte Bobby Vinton sangen inn med ny tekst. Den ble utgitt på LP-platen A Very Merry Christmas i 1964.
Referanser
- ^ Fest- og nasjonalsanger. : Dreyer. 1950.
- ^ a b Fevang, Hans (1998). Fact and fiction. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200426262.
- ^ Lund Jensen, Anker (1972). Sing a song. Oslo: Fabritius. ISBN 8207015292.
- ^ Noen sanger til hygge og glede. : . 1978.
- ^ Burgess, Richard (1994). Christmas in english: en ressursbok for ungdomsskolen og den videregående skolen. : Fredrik forl. ISBN 8299224527.
- ^ Tyler, Don (2007). Hit Songs, 1900-1955: American Popular Music of the Pre-Rock Era. McFarland.
- ^ a b Se plateetiketten
Eksterne lenker
- Melodien Arkivert 4. januar 2006 hos Wayback Machine.
- Several sets of words and tunes at Digital Tradition Arkivert 15. mars 2005 hos Wayback Machine.
- Auld Lang Syne association with Guy Lombardo and New Year celebrations
|
(en) Auld Lang Syne – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden |