I dag er Bilohirsk et tema som skaper stor interesse og debatt på ulike områder. Fra feltet politikk til vitenskap og teknologi har Bilohirsk fanget oppmerksomheten til eksperter og allmennheten. I denne artikkelen vil vi analysere implikasjonene og konsekvensene av Bilohirsk, samt dens innflytelse på dagens samfunn. Vi vil utforske ulike perspektiver og meninger om saken, med sikte på å tilby en komplett og berikende oversikt over dette svært relevante temaet. Fra opprinnelsen til utviklingen har Bilohirsk spilt en avgjørende rolle i menneskehetens historie og utvikling, og dens innvirkning vil fortsette å være et diskusjonstema i årene som kommer.
Bilohirsk | |||||
---|---|---|---|---|---|
Land | Ukraina (de jure) Russland (de facto) | ||||
Autonom republikk | Den autonome republikken Krim (Ukraina) | ||||
Republikk | Republikken Krim (Russland) | ||||
Postnummer | 297600 — 297609 | ||||
Areal | 5,42 km² | ||||
Befolkning | 16 428 (2016) | ||||
Bef.tetthet | 3 031 innb./km² | ||||
Høyde o.h. | 180 meter | ||||
Nettside | belogorsk | ||||
Bilohirsk 45°03′16″N 34°36′08″Ø | |||||
Bilohirsk (ukrainsk: Білогірськ; russisk: Белогорск /Belogorsk, krimtatarisk: Qarasuvbazar; armensk: Բելոգորսկ, Կարասու-Բազար /Belogorsk, Qarasuvbazar) er en by på Krimhalvøya i Ukraina. Den ligger i snitt på 180 moh. Frem til 1944 het den Karasubasar.
Byen ligger omgitt av et bakkelandskap og langs en klippevegg ved elven Biyuk Karasu. I 1880 hadde den 11.877 innbyggere, i 2006 var det 18.400.
Byens blomstringstid var under genoveserne, men på 1400-tallet måtte de vike for tatarene, og slik ble byen del av Det osmanske rike. I 1737 ble byen inntatt av russerne, og plyndret og stukket i brann. Etter den femte russisk-tyrkiske krig ble Karasu-Basar som følge av Freden i Küçük Kaynarca i 1779 Krims hovedstad for fem år. Etter ar Krim ble annektert av Russland i 1783 ble hovedstadfunksjonen flyttet til Simferopol.
De fleste av byens krimtsjaker, en tyrkiskspråklig folkegruppe av jødisk tro, som hadde bodd på Krim siden tidlig middelaolder, ble mot slutten av 1941 drept av tyske SS- og politienheter, og synagogen i Karasu-Basar, bygd i 1516, ble ødelagt.
Det krimtatariske befolkningsflertallet ble den 18. mai 1944 på Stalins ordre deportert til Sentral-Asia for «kollaborasjon med den tyske okkupasjonsmakt». Omtrent halvparten dødei løpet av transporten i krøttervogner.
Byen har en del fruktdyrking.