I dagens verden har Bodil Ipsen blitt et tema med stor interesse og relevans. Effekten dekker aspekter innen ulike felt, fra teknologi til helse, inkludert politikk og kultur. Det er tydelig at Bodil Ipsen vekker stor interesse for dagens samfunn, og skaper debatter og refleksjoner rundt dets implikasjoner og konsekvenser. I denne artikkelen vil vi utforske rollen og innflytelsen til Bodil Ipsen i ulike livssfærer, og analysere dens relevans i den nåværende konteksten og dens fremtidige projeksjon.
Bodil Ipsen | |||
---|---|---|---|
Født | 30. aug. 1889 København | ||
Død | 26. nov. 1964 (75 år) København | ||
Beskjeftigelse | Filmregissør, filmskuespiller | ||
Ektefelle | Emanuel Gregers (1919–1923) Jacob Texiére (1910–1910) | ||
Nasjonalitet | Danmark | ||
Utmerkelser | Bodilprisen for beste kvinnelige hovedrolle (1960) (for: Faith, Hope and Witchcraft) | ||
IMDb | IMDb |
Bodil Ipsen (født Bodil Louise Jensen Ipsen 30. august 1889, død 26. november 1964) var en dansk skuespiller og regissør. Hun har sammen med Bodil Kjer gitt navn til Danmarks eldste filmpris, Bodilprisen.
Etter artium i 1908 kom hun inn på Det Kongelige Teaters elevskole og debuterte året etter. I 1910 ble hun engasjert av Folketeatret og Dagmarteatret. Hun vendte tilbake til Det Kongelige Teater i 1914 og så igjen på Dagmarteatret 1919–1922. I årene deretter byttet hun mellom Det Kongelige Teater og Folketeatret. Mellom 1930 og 1933 opptrådte hun på ny på Dagmarteatret, og hadde et kort opphold på Betty Nansen Teatret og vendte så nok engang tilbake til Det Kongelige Teater, hvor hun ble fram til 1944.
Hun opptrådte på landsdelsscenene. Dessuten i Oslo og i Stockholm og hadde engasjementer ved Frederiksberg Teater, Det ny Teater, Folketeatret og Odense Teater i perioden 1949–1958. Hun avsluttet sin teaterkarriere på Det Kongelige Teater, hvor hun opptrådte for siste gang den 2. april 1960. Hun fikk tildelt utmerkelsen Ingenio et arti i 1922, Fortjenstmedaljen i gull i 1948, Dannebrogordenen i 1959 og Dansk Skuespillerforbunds gullnål i 1964.
Bodil Ipsen var gift fire ganger – i 1910 med skuespilleren Jacob Texière, i 1914 med sivilingeniør H.H.O. Moltke, i 1919 med teaterdirektøren og skuespilleren Emanuel Gregers og i 1932 med journalist Ejnar Black. Hun er portrettert i Bodil Ipsen og filmen (2006).