I dagens artikkel skal vi snakke om Spillets regler, et tema som har vakt stor interesse i nyere tid. Spillets regler er et tema som påvirker livene til mange mennesker, siden det har direkte innflytelse på ulike sider av samfunnet vårt. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske i dybden de forskjellige aspektene knyttet til Spillets regler, fra dens historie og utvikling til dens innvirkning i dag. I tillegg vil vi analysere de ulike perspektivene og meningene om Spillets regler, med mål om å tilby en komplett og variert visjon rundt dette temaet. Uten tvil er Spillets regler et spennende og komplekst tema som fortjener vår oppmerksomhet og refleksjon.
Spillets regler | |||
---|---|---|---|
orig. La Règle du jeu | |||
Generell informasjon | |||
Sjanger | Dramakomedie | ||
Utgivelsesår | 1939 | ||
Prod.land | Fransk | ||
Lengde | 110 min. | ||
Språk | Fransk | ||
Bak kamera | |||
Regi | Jean Renoir | ||
Manusforfatter | Jean Renoir Carl Koch | ||
Musikk | Wolfgang Amadeus Mozart (åpning) Pierre-Alexandre Monsigny Roger Désormières (arrangør) | ||
Sjeffotograf | Jean-Paul Alphen Jean Bachelet | ||
Klipp | Marthe Huguet Marguerite Renoir | ||
Foran kamera | |||
Medvirkende | Nora Gregor Paulette Dubost Marcel Dalio Jean Renoir Julien Carette | ||
Annen informasjon | |||
Budsjett | FRF 5 500 500 | ||
Prod.selskap | Janus Films (USA) | ||
Premiere | 7. juli 1939 (Frankrike) 8. april 1950 (USA) | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb |
Spillets regler (originaltittel: La Règle du jeu) er en fransk film fra 1939 regissert av Jean Renoir. Filmen handler om den franske overklassen like før andre verdenskrigs utbrudd. Renoirs film er delvis en adapsjon av Alfred de Mussets Les Caprices de Marianne, en populær satire fra 19-hundretallet, og blir av mange regnet som Renoirs største film, og sogar regnet blant de beste filmene noensinne.
Filmen starter som en farse som ender i en tragedie i siste scene. Den er karakterisert av tematiske elementer typisk for Renoirs verk, slik som verdensrelativitisme personalisert gjennom karakterene og grusomme, følelsesløse dødsfall.
Filmen ble umiddelbart sterkt kritisert for sin satire over den franske overklassen og ble latterliggjort av det parisiske publikum ved premieren. Overklassen er fremstilt som sære og selvopptatte, med liten bekymring for hvilke følger deres handlinger får. Følgelig forbød de franske myndighetene filmen, men etter krigen har filmen vunnet ny hevd og blir sett på av mange filmkritikere og regissører som en av de beste filmene noensinne.
Flyver André Jurieux lander ved Le Bourget lufthavn utenfor Paris etter å ha krysset Atlanterhavet med hans eget fly. Han blir møtt av vennen Octave, som forteller André at Christine - den østerriksk-franske adelskvinnen André elsker - ikke har kommet for å hilse på ham. André blir knust. Når en radio-reporter kommer for å kringkaste Andrés første ord etter landingen, forteller han om sin sorg og han fordømmer Christine. Hun lytter til sendingen i Paris-leiligheten sin sammen med sin hushjelp Lisette.