Bojana-temaet er noe som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker over tid. Enten på grunn av dens relevans i dagens samfunn, dens innvirkning på historien eller dens innflytelse på folks daglige liv, har Bojana vært et tema for konstant debatt. I denne artikkelen vil vi utforske forskjellige aspekter knyttet til Bojana, fra dens opprinnelse til dens utvikling i dag. Vi vil analysere dens betydning i ulike sammenhenger og dens innvirkning på folks liv, og tilby en fullstendig og detaljert visjon som lar oss forstå dens relevans i dagens samfunn.
Bojana | |||
---|---|---|---|
Land | Albania Montenegro | ||
Lengde | 41 km | ||
Nedbørfelt | 19 582 km² | ||
Middelvannføring | 672 m³/s | ||
Start | Shkodërsjøen | ||
– Høyde | 6 moh. | ||
– Koord. | 42°03′20″N 19°28′36″Ø | ||
Munning | Adriaterhavet | ||
– Høyde | 0 moh. | ||
– Koord. | 41°51′24″N 19°21′00″Ø | ||
Sideelver | |||
– Venstre | Drin | ||
Bojana 41°51′24″N 19°21′00″Ø | |||
Bojana er en 41 km lang elv på grensen mellom Montenegro og Albania.
På sørøstsiden av Shkodërsjøen renner vannet ut i denne korte elven via den albanske byen Shkodër, bøyer sørvestover og skaper et artsrikt, bredt delta- og sumpområde (Ada Bojana) på grensen mellom landene der elven renner ut i Adriaterhavet.
Sammen med Moraca utgjør elvene via Shkodërsjøen et elvesystem på 183 km og det viktigste nedbørsområdet (5.187 km²) og slettelandskapet i Montenegro, hvor mye av landets landbruksproduksjon skjer. Vannføringen her er på om lag 320 m³/s. Fra albansk side mottar elva sør for Shkodër den venstre sidelelva Drin som har større vannføring enn Bojana selv (ca. 352 m³/s).
Bojana er seilbar i hele løpet, avhengig av størrelsen på fartøyet.