Brandenburg bispedømme

Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Det katolske bispedømmet Brandenburg ble opprettet den 1. oktober 948 av Otto den store, og omfattet området mellom elvene Oder (i øst), Elben og Schwarze Elster (i vest og sør) og landskapet Uckermark (i nord). Den første biskopen var Thietmar (eller Ditmar) (død før 968). Hans etterfølger, biskop Dodilo, ble myrdet i 980. De neste biskopene kunne ikke lenger bo i Brandenburg fordi de hedenske venderne klarte å gjenerobre området i 983; de var for det meste koadjutorer til andre prelater annetsteds i Tyskland.

Biskop Wigger (1138–60), den 15. i rekken, var den første som var i stand til å vende tilbake til sitt bispedømme. Som sine etterfølgere helt frem langt inn på 1400-tallet var han medlem av premonstratenserordenen, og domkapittelet han opprettet ble rekruttert av korherrer fra denne ordenen.

Biskop Stephan Bodeker (1421–59) utmerket seg med et usedvanlig aktivt undervisnings- og reformarbeid.

Biskop Matthias von Jagow (1527–44), den 44. biskop, var en ivrig tilhenger av den protestantiske reformasjon, til tross for at han i 1528 under ed hadde lovet paven og kurfyrst Joachim I å stå i mot Luther-inspirerte innovasjoner. Han innsatte samme år en luthersk predikant i byen Brandenburg, løste i 1535 alle prester fra sølibatsløftet og innførte nattverdutdeling under begge skikkelser. Etter at Joachim Is etterfølger hertug Joachim II trådte tilbake, ble kurfyrst Johann Georg utnevnt til bispedømmets administrator, noe som i praksis innebar at det ble sekularisert. Domkapittelet ble bevart i navnet.