I dagens artikkel skal vi snakke om Byparlamentarisme, et tema som utvilsomt har skapt interesse og kontrovers i nyere tid. Byparlamentarisme er et tema som har fanget oppmerksomheten til eksperter og allmennheten, siden det påvirker ulike aspekter av hverdagen vår. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Byparlamentarisme, fra historien og utviklingen til dens innvirkning på dagens samfunn. I tillegg vil vi undersøke mulige løsninger og alternativer for å møte utfordringene knyttet til Byparlamentarisme. Til slutt skal vi se på hvordan Byparlamentarisme har påvirket verden i dag og hva vi kan forvente i fremtiden.
Byparlamentarisme er en ordning for organisering av lokalpolitikken i byer der flertallet i bystyret velger et byråd som skal ha den utøvende makten.
Ordningen erstatter systemet med formannskap, der den daglige driften av kommunen i større grad utøves etter et forholdstallsprinsipp, og den overfører også makt fra rådmannen til byrådslederen.
I Norge ble byparlamentarisme innført i Oslo i 1986, Bergen i 2000 og Tromsø i 2011. Flere andre byer har også vurdert å innføre ordningen, mens Tromsø gikk tilbake til formannskapsmodellen 1. juli 2016. Trondheim innfører parlamentarisme 13. juni 2024.
Som i andre parlamentariske systemer, er byrådet ansvarlig overfor bystyret, og kan risikere å bli utsatt for mistillitsvotum eller gå av som følge av et kabinettsspørsmål. I Bergen trenger et byråd positivt flertall i bystyret for å bli innsatt. Oslo praktiserte også opprinnelig denne ordningen, men har nå gått over til en ordning med negativt flertall, der ordføreren, som selv er valgt med positivt flertall, spør den han oppfatter som lederen for den mest styringsdyktige koalisjonen om å danne byråd, etter samme mønster som ved regjeringsdannelser i Norge.
Byparlamentarisme er også en stadig mer utbredt form for styring av større byer utenfor Norge.