I dagens verden har Cetinje blitt et tema av stor betydning og interesse for et bredt spekter av mennesker. Fra akademikere og fagfolk fra ulike felt til vanlige mennesker, Cetinje har fanget oppmerksomheten til mange og skapt intens debatt i samfunnet. For å bedre forstå dette fenomenet, er det avgjørende å nærme seg Cetinje fra ulike perspektiver og analysere dets mange implikasjoner. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Cetinje og undersøke dens innvirkning i ulike sammenhenger. Gjennom denne analysen håper vi å bidra til forståelse og refleksjon rundt Cetinje, samt generering av ideer og forslag for å løse dette problemet effektivt.
Cetinje Цетиње | |||||
---|---|---|---|---|---|
Land | Montenegro | ||||
Grunnlagt | Siden 1482 | ||||
Tidssone | GMT | ||||
Postnummer | 81250 | ||||
Areal | 910 km² | ||||
Befolkning | 15 137 | ||||
Bef.tetthet | 16,63 innb./km² | ||||
Høyde o.h. | 650 meter | ||||
Nettside | www | ||||
Politikk | |||||
Borgermester | Milovan Janković | ||||
Cetinje 42°23′36″N 18°55′19″Ø | |||||
Cetinje (serbisk: Цетиње) er en by i det sørlige Montenegro. Den er lokalisert i den sørlige delen av kommunen med samme navn. Fjellområdet Lovćen ligger her, og har gitt Montenegro navnet sitt ("Svartfjell", Monte Negro).
Byen har 15 137 innbyggere (2002) og kommunen har 18 482 innbyggere. Hele 91% er montenegrinere. Cetinje er den historiske de facto-hovedstaden i Montenegro, og presidentpalasset ligger fortsatt her.
Cetinje ble grunnlagt på 1400-tallet og har hatt stor betydning som senter for montenegrinsk og serbisk nasjonalfølelse og nasjonalisme. Til ære for den langvarige, historiske motstandslinjen mot tyrkerne ble cetinje ved uavhengigheten for Montenegro utpekt til honorært sete for den nye republikkens president. Den har også vært et viktig ortodoks kirkesete.
Her ble Ivan I Crnojević den første herskeren over fyrstedømmet Montenegro 1465–1490. Den første trykkepressen ble anlagt allerede i 1492. På 1500-tallet og 1600-tallet kom byen og regionen under hardt press fra både tyrkerne og Venezia.
Under Prins Danilo I av Montenegro blomstret derimot byen igjen under Petrović-dynastiet fra 1697. Utover 1700-tallet var byen tidvis en uavhengig, montenegrinsk enklave mellom Tyrkia og Venezia. Ved Berlin-kongressen i 1878 ble Cetinje hovedstad i det uavhengige Montenegro. På denne tiden ble nye institusjoner og infrastruktur bygget ut. Først da Jugoslavia la provinshovedstaden til Titograd i 1918 gikk Cetinje inn i en nedgangstid som har vart til inn i etterkrigstiden.
Cetinje har motorveiforbindelse østover til hovedstaden Podgorica, og sørover til Budva. Det går også en stamvei rett vestover over til Kotor. Lovćen nasjonalpark strekker seg vestover fra byen, og det er en viss turisme, ikke minst innenriks.
Montenegros nasjonalmuseum ligger i Cetinje. Det er også en rekke andre museer i byen, samt et kloster av historisk interesse.