Christian Reuter
I denne artikkelen skal vi utforske Christian Reuter, et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker i nyere tid. For bedre å forstå hva Christian Reuter er, vil vi se på virkningen i ulike sammenhenger og hvordan den har utviklet seg over tid. I tillegg vil vi undersøke ulike perspektiver og meninger om Christian Reuter, med sikte på å gi et helhetlig syn på dette emnet. Gjennom denne artikkelen håper vi å gi relevant informasjon og refleksjoner som vil hjelpe leserne å utvide forståelsen av Christian Reuter.
| Christian Joachim Thomas Reuter | |||
|---|---|---|---|
| Født | 29. des. 1862 Sarpsborg | ||
| Død | 9. feb. 1926 (63 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Far | Johan Christoff Friedrich Reuter | ||
| Barn | Hildegunn Reuter | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Christian Joachim Thomas Reuter (født 29. desember 1862, død 9. februar 1926) var en norsk arkitekt. Han var sønn av byggmester Johan Christoff Friedrich Reuter, som innvandret fra Tyskland i 1850-årene.
Utdannelse og virke
Reuter gikk to år i murerlære og ett år i tømrerlære, og var foruten dette hospitant ved Kristiania tekniske skole 1882–83. I 1880-årene arbeidet han som assistent for flere arkiteker, som Torolf Prytz, Ove Ekman og Harald Olsen, samt 2 1/2 år ved Königlicher Baurat Hein i Berlin. Reuter etablerte egen praksis i Kristiania i 1888.
Blant Reuters tidlige oppdrag var en forretningsgård i Grensen 12B som høstet anerkjennelse og førte til videre oppdrag. Fasaden ble imidlertid betydelig forenklet i 1937. Året etter (1889) tegnet Reuter nabogården i Øvre Slottsgate 29 samt andre bygårder og en rekke villaer i Kristiania og Aker. Han hadde også oppdrag andre steder så som Golaa Høifjeldssanatorium i Sør-Fron.
Reuter hadde ikke like høy produksjon under høykonjunkturen på 1890-tallet som enkelte andre arkitekter, men hadde oppdrag også etter krakket i 1899. Mye av denne produksjonen var villaer, ikke minst i Aker, men det forekom også bygårder. Rundt 1910–15 var han dessuten aktiv i Hamar.
Reuter opererte innenfor historismen, hovedsakelig med nyrenessanse og nybarokk, skjønt også jugend og dragestil forekommer.
Verker i utvalg
(I Oslo med mindre annet er nevnt.)
- Misjonshus i Mariboes gate 2 (1884, ombygget i 1930-årene)
- Forretningsgård for P.M. Engebretsen, Grensen 12B (1888)
- Villa/tomannsbolig i EIlert Sundts gate 7 (1889, samarbeid med Carl Konopka, som var hovedarkitekt)
- Leiegård i Ullevålsveien 11 (1889)
- Industribygning i Øvre Slottsgate 29 (1889), der Dagbladet holdt til i 1890-årene
- Murvilla for H.A. Erichsen i Drammensveien 69 (1890, i dag Frankrikes ambassade)
- Sveitservillaer i Gyldenløves gate 43 og 45 (1888 og 1890, begge revet)
- Forretningsgård for grosserer H.F. Neslein, Grensen 17 (1890–91, brant 1899, senere ombygget flere ganger)
- Sveitservilla i Kruses gate 9 (1891)
- Golaa Høifjeldssanatorium (1892, flere bygninger)
- Bygård i Thor Olsens gate 3 (1893)
- Leiegård i Frognerveien 3 (1893)
- Leiegård i Skovveien 16 (1893–94)
- Leiegård i Arbins gate 3 (1894)
- Bolig- og forretningsgård i Niels Juels gate 40 (1894)
- Skreddergården, Akersgata 20 (1894–95)
- Saxlundvillaen i Skovveien 31B, ved Riddervolds plass (1894, revet i 1930-årene)
- Doktorgården, Olaf Ryes plass 3 (1895)
- Sveitservilla for fotograf Per Adolf Thorén i Bygdøy allé 26 (1895, bak dagens nr. 26, nå med adresse Mogens Thorsens gate 15)
- Nesleingården, bolig- og forretningsgård, Markveien 67 (1896–97)
- Hollendergården, Stortingsgata 14 (1896)
- Festivitetslokaler i Holsts gate 1 og 3 (1896; i nr. 3 var det i en årrekke interimskirke for Lilleborg og Torshov)
- Studenterhjemmet, Underhaugsveien 15 (1898)
- Ombygging av Reutergården, Møllergata 6, fra bolig- og forretningsgård til ren forretningsgård (1898)
- Ombygging av Markveien 50 (1899, opprinnelig tegnet av Anselm Liljeström)
- Påbygging av Schiøllgården, Prinsens gate 26 (1899)
- Bygård i Stolmakergata 15 (1902)
- Villaer i Tingstuveien 16 og 18 (1904)
- Villa i Gyldenløves gate 49 (1905)
- Leiegårder i Løvenskiolds gate 14 (1906–07) og 16 (1907–08)
- Leiegård i Elisenbergveien 18 (1907)
- Villa i Heggeliveien 50 (1907)
- Villa i Grimelundsveien 2B (1908)
- Leiegård i Schønings gate 15 (1911)
- Villa i Madserud allé 23 (1911)
- Villa i Arvesens veg 22, Hamar (1914)
- Bygård i Welhavens gate 14, Hamar (1914–15)
- Bygårder i Torggata 13 og 24, Hamar (ca. 1915)
- Villa i Furulundsveien 3B (1915)
- Villa i Slemdalsveien 99 (1915)
- Fabrikklokaler i Rosenkrantz' gate 20 (1915–17, nå kontorlokaler)
- Villa i Furulundsveien 8 (1916)
- Fasadeendring på Karl Johans gate 20 (1916, etter lukket konkurranse; senere kjent som David-Andersen-gården)
Referanser
- ^ a b KulturNav, KulturNav-ID d1309345-b15b-40ac-a39e-5c776d9bbbb3, besøkt 9. oktober 2017
- ^ www.digitalarkivet.no, besøkt 31. oktober 2018
- ^ Kilde: Arkitekturhistorie.no, med mindre annet er nevnt.
- ^ Norsk kunstnerleksikon. Ifølge byleksikonet ble det revet, men på et Wilse-bilde som skal være fra rundt 1930, er det utvendig svært likt dagens hus.
- ^ Oslo byleksikon, jf. Norsk kunstnerleksikon
- ^ Byantikvarens gule liste
- ^ Sistnevnte er feilnummerert som 14 i Arkitekturhistorie.no, men har riktig nummer i Norsk kunstnerleksikon og Hamars historie. Nr. 14 er et nyere bankbygg.
- ^ Jf. Oslo byleksikon
- ^ Norsk kunstnerleksikon
Kilder
- Geir Tandberg Steigan: Arkitekturhistorie.no (oppslag om Christian Reuter og om diverse enkeltbygninger)
- Christian Reuter i Norsk kunstnerleksikon
- Knut Are Tvedt, red. (2010). Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-1760-7.
- Ole Daniel Bruun, red. (2008). Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø (2. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-1945-8.
-
Grensen 12B anno 1910 ses på høyresiden av gaten. -
Grensen 12B i dag, med forenklet fasade. -
Nabobygget i Øvre Slottsgate 29 har huset Dagbladet og ellers en rekke grafiske bedrifter. -
Eilert Sundts gate 7, et tidlig samarbeid med Carl Konopka
