Count Basie

I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Count Basie. Fra dens opprinnelse til dens innvirkning på det moderne liv, har Count Basie spilt en avgjørende rolle i flere aspekter av samfunnet. Dette emnet har ikke bare fanget nysgjerrigheten til akademikere og eksperter, men har også skapt massiv interesse blant allmennheten. I løpet av de neste sidene vil vi fordype oss i historien, betydningen og fremtiden til Count Basie, i håp om å gi en dypere og mer meningsfull innsikt i dette emnet som er så relevant i dag.

Count Basie
FødtWilliam James Basie
21. aug. 1904Rediger på Wikidata
Red Bank
Død26. apr. 1984Rediger på Wikidata (79 år)
Hollywood
BeskjeftigelsePianist, orkesterleder, dirigent, komponist, selvbiograf, skuespiller, jazzmusiker, låtskriver, organist Rediger på Wikidata
EktefelleCatherine Basie
NasjonalitetUSA
GravlagtPinelawn Memorial Park
Medlem avCount Basie Orchestra
Utmerkelser
18 oppføringer
Presidentens frihetsmedalje (1985)
Grammy Lifetime Achievement Award (2002)
Grammy Trustees Award (1981)
Grammyprisen for beste instrumentalalbum innen jazz (1958) (for: The Atomic Mr. Basie)
Grammy Award for Best Performance by an Orchestra – for Dancing (1958) (for: The Atomic Mr. Basie)
Grammy Award for Best Performance by an Orchestra – for Dancing (1960)
Grammy Award for Best Performance by an Orchestra – for Dancing (1963)
Grammy Award for Best Improvised Jazz Solo (1976) (for: Basie & Zoot)
Grammy Award for Best Large Jazz Ensemble Album (1977) (for: Prime Time)
Grammy Award for Best Large Jazz Ensemble Album (1980) (for: On the Road)
Grammy Trustees Award (1980)
Kennedy Center Honors (1981)
Grammy Award for Best Large Jazz Ensemble Album (1982) (for: Warm Breeze)
Grammy Award for Best Large Jazz Ensemble Album (1984) (for: 88 Basie Street)
New Jersey Hall of Fame (2009)
Stjerne på Hollywood Walk of Fame (1982)
NEA Jazz Masters
Kansas Music Hall of Fame (2011)
Musikalsk karriere
PseudonymCount Basie
SjangerJazz, swing, storband
InstrumentPiano, hammondorgel, jazz-piano, orgel
Aktive år19241984
PlateselskapMercury Records, RCA Records, Apex, Decca Records
IMDbIMDb

William «Count» Basie (født 21. august 1904 i Red Bank i New Jersey i USA, død 26. april 1984 i Hollywood i Florida) var en amerikansk jazzmusiker, komponist og orkesterleder.

Liv og virke

Bakgrunn

William Basie kom fra enkle kår. Hans far, Harvey Lee Basie, arbeidet som kusk og husmester for en jurist, moren het Lilly Ann Childs Basie. Hans bror, åtte år eldre enn ham selv, døde mens Basie fortsatt var i barneårene. Faren spilte mellophon, et slags horn; hans første klaverundervisning fikk han av moren på hjemmets piano. Senere fikk Basie klavertimer av en iss Vandevere.[trenger referanse]

Musiker

Han spilte som ung med Sonny Greer, før han flyttet til New York i 1924 for å studere orgelspill og stride piano under Fats Waller. Derpå turnerte han vaudeville med Theater Owners Booking Association, antok tilnavnet «Count», og flyttet til den sterkt voksende jazzscenen i Kansas 1927, først under Walter Pages «Blue Devils» (1927-28), dernest i Bennie Motens orkester (1929-35). Etter Motens bortgang dannet Basie eget orkester «Barons of Rhythm» på Reno Club. De flyttet til Chicago i 1936 og New York i 1937, og ble via radiosendingene nasjonalt kjent som «The Count Basie Orchestra», med innspillinger på Decca. Basie's orkester var kjent spesielt for One O’Clock Jump fra 1937, Jumpin’ at the Woodside fra 1938 og Taxi War Dance fra 1939. Av besetningen før 1940 var i hovedsak Jimmy Rushing på vokal, Freddie Greene på gitar, Lester Young, Herschel Evans og Earle Warren på saksofon, Buck Clayton og Harry Edison på trompet, Benny Morton og Dickie Wells på trombone, Walter Page på bass og Jo Jones på trommer.

Orkesteret ga seg i 1950, hvorpå Basie utover 50- og 60-tallet etablerte oppfølgere som bl.a. turnerte Europa (inkludert Oslo, 1954) og Japan 1963. Perioden ga Neil Heftis komposisjon til Basie, The kid from Red Bank, som ble fast intro til NRK-programmet Reiseradioen. Etter hans død (kreft) ble hans siste orkester videreført under Thad Jones (1984-86) og Frank Foster (1986-95). Man finner «Count Basie Theatre» i hjembyen Red Bank, hvorfra man deler ut de årlige «Basie awards» innen musikkfaget. Basie mottok en rekke Grammy og utmerkelser fra Down Beat.

Diskografi

Solo

Fra 1929 til 1932, var Basie en del av Bennie Moten's Kansas City Orchestra:

Sammen med andre

Med Harry Edison

Referanser

  1. ^ oppført som Bill William (Count) Basie, proleksis.lzmk.hr
  2. ^ Maniadb, Maniadb artist-ID 119434?o=d
  3. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Count-Basie, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014
  5. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  6. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000016916, besøkt 9. oktober 2017
  7. ^ «Count William Basie | enciclopedia.cat», besøkt 5. august 2023
  8. ^ «Count Basie | enciclopedia.cat», besøkt 5. august 2023
  9. ^ BlackPast.org, BlackPast.org ID aah/basie-count-william-allen-count-basie-1904-1984
  10. ^ soozebluesjazz.weebly.com
  11. ^ www.nytimes.com, besøkt 27. mars 2024
  12. ^ www.nytimes.com
  13. ^ www.bbc.co.uk
  14. ^ «Count Basie, Jack Nicholson, Les Paul make New Jersey Hall of Fame», publisert i The Star-Ledger, utgitt 3. desember 2009
  15. ^ Hollywood Walk of Fame, «Count Basie»
  16. ^ www.ksmhof.org
  17. ^ http://www.939bobfm.com/Music/Album.aspx?id=138160.
  18. ^ Montreux Jazz Festival Database, Wikidata Q99181182 
  19. ^ http://www.mtv.com/artists/count-basie-his-all-american-rhythm-section-1/biography/.
  20. ^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 205, Wikidata Q99181182 

Litteratur

  • Count Basie (med Albert Murray): Good morning blues. Econ, Düsseldorf 1987
  • Stanley Dance: The world of Count Basie. 1980, da Capo 2001, ISBN 0-306-80245-7
  • Martin Kunzler: Jazz-Lexikon Bd. 1. Rowohlt, Reinbek 2002, ISBN 3-499-16512-0.
  • Alun Morgan: Count Basie. Hippocrene Books, New York / Turnbridge Wells, 1984
  • Reiner Nolden: Count Basie – sein Leben, seine Musik, seine Schallplatten. Oreos, Schaftlach 1990, ISBN 3-923657-30-7.
  • Raymond Horricks: Count Basie and his orchestra. 1957, Nachdruck: Negro Universities Press, Westport 1971,
  • Arrigo Polillo: Jazz. Piper, 1994
  • George T. Simon: The Big Bands. Mit einem Vorwort von Frank Sinatra. 3. überarbeitete Auflage. Macmillan Publishing, New York City / Collier Macmillan Publishers, London 1974, S. 79–87
  • Studs Terkel: Giganten des Jazz. Zweitausendeins, Frankfurt 2005, ISBN 3-86150-723-4

Eksterne lenker