I disse moderne tider har David Lloyd George blitt et tema for interesse og kontrovers rundt om i verden. Siden den dukket opp har David Lloyd George utløst debatter og motstridende meninger blant eksperter og samfunnet generelt. Dens implikasjoner og ettervirkninger har ført til omfattende analyser og refleksjon over dens innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi grundig utforske fenomenet David Lloyd George, analysere dets opprinnelse, evolusjon og fremheve dets relevans i dag. Gjennom en kritisk og streng tilnærming tar vi sikte på å gi leseren en fullstendig og objektiv visjon av David Lloyd George, og tilbyr en detaljert og berikende oversikt over dette viktige emnet.
David Lloyd George | |||
---|---|---|---|
Født | David Lloyd George 17. jan. 1863 Manchester | ||
Død | 26. mars 1945 (82 år) Llanystumdwy | ||
Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, solicitor, offentlig tjenesteperson, skribent | ||
Ektefelle | Margaret Lloyd George (1888–1941) Frances Lloyd George (1943–1945) | ||
Far | William George | ||
Mor | Elizabeth Lloyd | ||
Søsken | William George | ||
Barn | |||
Parti | Det liberale parti | ||
Nasjonalitet | Storbritannia (1927–) Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927) | ||
Gravlagt | David Lloyd Georges gravsted | ||
Utmerkelser | Order of Merit Frihetskorset (Estland) | ||
Storbritannias statsminister | |||
1916–1922 | |||
Forgjenger | Herbert Asquith | ||
Etterfølger | Andrew Bonar Law | ||
Storbritannias finansminister | |||
1908–1915 | |||
Forgjenger | Herbert Asquith | ||
Etterfølger | Reginald McKenna | ||
Signatur | |||
Våpenskjold | |||
David Lloyd George (født 17. januar 1863 i Manchester, død 26. mars 1945 i Llanystumdwy i Wales) var en britisk politiker fra Det liberale partiet som var statsminister i Storbritannia 1916–1922. Han hadde tidligere vært handelsminister, finansminister, rustningsminister og forsvarsminister. Han gis mye av æren for at britene vant første verdenskrig. Han ble adlet 2 måneder før sin død som 1. jarl Lloyd-George av Dwyfor.
Lloyd George ble født i Manchester. Begge foreldrene var fra Wales, og faren arbeidet som rektor i Manchester. Etter at faren døde mens David var bare ett år gammel, tok moren ham og hans søsken med til sin familie i Wales. Her vokste han opp, med walisisk som dagligspråk. Han er den eneste britiske statsministeren med walisisk bakgrunn. Fra 1884 var han sakfører i London.
Han var aktiv i sitt første valg for Det liberale partiet i 1885. En av hans tidligste kampsaker var frikirkemedlemmers rett til å bli begravet i tråd med sitt eget kirkesamfunns praksis. Denne hjertesaken hadde han med seg fra barndomshjemmet, hvor onkelen var baptist-pastor. Fra 1890 var han medlem av Underhuset for Caernarvon i Nord-Wales. Han var handelsminister i Henry Campbell-Bannermans regjering i 1905–1908, og finansminister i Herbert H. Asquiths regjering i 1908–1915, der han tok initiativet til en rekke sosiale reformer – de første skrittene mot en velferdsstat.
Han var en krass kritiker av boerkrigen, og ble nær lynsjet i Birmingham i 1901 for dette synspunktet.
Lloyd George ble utnevnt til den nye posten som rustningsminister i mai 1915 etter en politisk krise. Etter at Herbert Kitchener døde i et skipsforlis ble Lloyd George utnevnt til forsvarsminister i juli 1916.
Som forsvarsminister hadde han lite handlingsrom vis-à-vis general Douglas Haig, øverstkommanderende for de britiske styrkene på vestfronten, og generalstabssjef William Robertson. Det hele endte med at han foreslo å opprette et underutvalg i regjeringen for å håndtere krigssaker, uten at statsministeren deltok i dette utvalget. Dette ble oppfattet som en tilsidesettelse av statsministeren Herbert Asquith, og ved Asquiths avgang i desember 1916 overtok Lloyd George som statsminister i koalisjonsregjeringen bestående av de liberale og de konservative. Heller ikke som statsminister var han i takt med sine ledende generaler.
Ved fredskonferansen i Versailles sto Lloyd George for et mellomstandpunkt. Han ønsket ikke å ramme Tyskland så hardt som det Frankrikes president Georges Clemenceau tok til orde for, og støttet heller den forsonende politikken som USAs president Woodrow Wilson sto for.
Hans koalisjonsregjering med de konservative fortsatte etter krigen,og vant ved «khakivalget» en stor seier over Asquiths gammelliberale parti. Han hadde etterhvert liten støtte i sitt eget parti. Da de konservative trakk seg fra koalisjonsregjeringen i oktober 1922, måtte han gå av som statsminister.
Etterkrigstiden bød på arbeidsledighet og streiker. Han fikk kritikk for sin innblanding i konflikten mellom Hellas og Tyrkia, hvor han nesten involverte Storbritannia i krig med Tyrkia. Den irske konflikten ble stadig mer alvorlig. Lloyd George ville gå irene i møte og bidro til etableringen av Den irske fristaten i 1921, men mistet da den konservative støtten.
Forgjenger: Herbert Asquith |
Storbritannias statsminister |
Etterfølger: Andrew Bonar Law |