I våre dager er De svensk-novgorodske krigene et tema som har fått stor betydning i samtidens samfunn. Fra sine mange fasetter har De svensk-novgorodske krigene påvirket ikke bare folks liv, men også økonomien, politikken og kulturen. Dens relevans har spredt seg over tid, noe som gjør den til et konstant interessepunkt for både akademikere, fagfolk og entusiaster. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til De svensk-novgorodske krigene, analysere historien, dens innflytelse i dag og mulige perspektiver for fremtiden.
De svenske-novgorodske krigene i middelalderen var en rekke konflikter mellom Republikken Novgorod og kongeriket Sverige om den militære kontrollen over det innerste Finskebukta med Karelen og Ingermanland i tre århundrer mellom 1142 og 1448.
De svenske felttogene østover hadde religiøse overtoner med korstog mot de ortodokse kristne novgoroderne og ladogabeboerne (se også De nordlige korstog), men også maktpolitiske og økonomiske begrunnelser om herredømmet over Finskebukta og det finske innlandet. De første angrepene var trolig rene røvertokter.
Svenskene hadde tidligere vært mye involvert i området, spesielt i Vikingtiden. Kievriket var en stat som eksisterte fra ca. 880 til midten på 1100-tallet. Rikets tyngdepunkt lå i Dneprdalen i dagens Ukraina, og de omfattet også dagens Belarus og sentrale deler av Russland. Riket var den første slaviske statsdannelsen. Sentralt i dannelsen av riket var nordiske varjager, spesielt Oleg av Novgorod. Oleg av Novgorod (eller Oleg av Kiev) var konge eller en væring-høvding som flyttet rusernes hovedstad fra Novgorod til Kiev og grunnla Kievriket som ble mektigere enn det Novgorodske. I Norden ble Kievriket kalt Gardarike.
I kontrast til den store norrøne innflytelsen i Normandie og spesielt på De britiske øyer, satte den kulturen som væringene brakte med seg, svært få spor i øst. De herskende klassene i de to mektige byene Novgorod og Kiev synes å ha blitt slavifisert svært hurtig, sannsynligvis fordi væringene var et lite mindretall og at språket deres ble fortrengt av slavisk. Likevel ble norrønt språk snakket i Novgorod helt fram til 1200-tallet, og væringer i betydningen leiesoldater, fortsatte å gjøre tjeneste hos den østromerske keiseren.
I 1136 oppstod republikken Novgorod ut fra det gamle Kievriket.