I våre dager er Dekar et tema som har fått stor aktualitet i samfunnet. Med fremskritt av teknologi og globalisering har Dekar blitt et sentralt diskusjonspunkt på ulike områder, fra politikk til populærkultur. Ettersom Dekar fortsetter å være et fokus for interesse, blir det mer og mer debatt rundt dette temaet. Men til tross for dens betydning, er det fortsatt mange ukjente og motstridende meninger om Dekar, noe som gjør det nødvendig å ta opp dette problemet i detalj, analysere dets forskjellige aspekter og perspektiver. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene ved Dekar og dens innvirkning på dagens samfunn.
Dekar (forkortet daa, noen ganger da) er en enhet for måling av areal som tilsvarer 1 000 kvadratmeter. Dekar er ikke en SI-enhet, men er en offisiell norsk måleenhet i forskrift om måleenheter og måling.
I dagligtale blir ofte betegnelsen mål benyttet synonymt med dekar. Et mål har imidlertid hatt varierende definisjoner opp gjennom tidene, og brukes ikke offisielt. Før innføringen av det metriske systemet (forløperen til SI-systemet) i 1875, var et mål definert som 1/4 tønneland = 10 000 kvadratfot, tilsvarende cirka 984 m².
Et dekar, fra deka som er 10 og ar som er 100 m², altså 1 000 m².
Dekar, sammen med hektar, brukes særlig til å angi tomtestørrelser.
1 dekar = 1 000 m2, dvs. 31,62 m x 31,62 m eller 10 m x 100 m
1 dekar = 10 ar
10 dekar = 1 hektar
1 000 dekar = 1 km2, kvadratkilometer
Dekar er ikke mye brukt internasjonalt, men benyttes i Norge, i de tidligere områder underlagt Det osmanske rike i Midtøsten og på Balkan (Bulgaria).