Den europeiske Donaukommisjonen

I dag skal vi snakke om Den europeiske Donaukommisjonen, et tema som har vakt interesse og debatt i nyere tid. Den europeiske Donaukommisjonen er et tema av stor relevans i dag, som har fanget oppmerksomheten til folk i alle aldre og interesser. Denne artikkelen vil ta for seg ulike aspekter knyttet til Den europeiske Donaukommisjonen, fra dens opprinnelse og utvikling, til dens implikasjoner i dagens samfunn. Gjennom en detaljert analyse vil vi utforske de ulike perspektivene og meningene om Den europeiske Donaukommisjonen, med sikte på å tilby et fullstendig og objektivt syn på dette temaet. Uten tvil er Den europeiske Donaukommisjonen et fascinerende tema som mange mennesker er nysgjerrige på, og denne artikkelen søker å gi en dypere forståelse av det.

Den europeiske Donaukommisjonens administrasjonsbygg (The Palace) i Sulina i Romania.
Minnetavle utenfor fyrlykten i Sulina:LA COMISSION EUROPÉENNE Instiuée par les traité de Paris du 30. mars 1856 pour améilorer la navigabilité des embochures du Danube a construit ces digues et ce phare achéves au mois novembre 1870. Norsk: DEN EUROPEISKE DONAUKOMMISJONEN Grunnlagt ved Paristraktaten av 30. mars 1856 for å forbedre seilbarheten på Donaus munninger og bygge diker og fyrtårn, fullført i november 1870.

Den europeiske Donaukommisjonen (La Comission Européenne du Danube) ble grunnlagt som en del av fredsavtalen i Paris 30. mars 1856, ved avslutningen av Krimkrigen og opphevet i 1940. Kommisjonens administrasjon ble lagt til Sulina i Romania ved elvens utløp i Svartehavet, hvor den ble inntil den i 1921 ble flyttet til Orsova.

Paristraktatens artikkel 16 innebar at reglene om internasjonal skipsfart fastslått under Wienerkongressen 1815, også skulle gjelde for Donau.

Kommisjonen møttes første gang 4. november 1856. Kommisjonens medlemmer representerte de parter som hadde undertegnet Paristraktaten, det vil si Østerrike-Ungarn, Frankrike, Storbritannia, Prøyssen og Det tyske forbund, Russland, Sardinia og Italia og Tyrkia. Deres oppgave var å gjennomføre nødvendige arbeider for å opprettholde farbarheten på strekningen Isaccea til Donaus munning. Kommisjonen var ment å skulle fungere i to år, men befestet raskt sin posisjon og mandatet ble derfor forlenget.

En kommisjon bestående av nabostater langs Donau og som arbeidet parallelt, møttes i Wien 20. november 1856. Kommisjonen ble stiftet for å påbegynne arbeidet med regler for skipsfarten på Donau. Kommisjonen besto av representanter for Kongeriket Württemberg, Bayern, Tyrkia, Moldova, Serbia og Valakia. Skipsfartsavtalen for Donau ble undertegnet 7. november 1857 og ratifisert 7. januar 1858.

Under den andre Pariskonferansen i 1858 ble det bestemt at Den europeiske Donaukommisjonen skulle fortsette sin virksomhet til alle hydrotekniske aktiviteter i Donaus munningsområde var sluttført.

En avgift fra passerende skip ble for første gang innført i 1860. Formålet var å finanisere fullføringen av mudringsarbeider som da var påbegynt i Sulinaarmen.

Kommisjonens virketid ble i 1871 forlenget til 1883. Under Londonkonferansen i 1883 ble kommisjonens virketid forlenget med ytterligere 21 år.

Ved Berlintraktaten av 13. juli 1878 ble Donau som internasjonalt farvann forlenget fra Isaccea til Jernporten. Samtidig ble Romania gitt en plass i kommisjonen.

Den internasjonale Donaukommisjonen ble etablert i juli 1921 for å virke parallelt med kommisjonen av 1856. Begge de to kommisjonene ble oppløst av Tyskland i 1940 og er i praksis erstattet av Donaukommisjonen av 1948.

Referanser

Eksterne lenker