Emil Adolf von Behring

I denne artikkelen vil vi utforske Emil Adolf von Behring videre, et emne som har fanget oppmerksomheten til både eksperter og entusiaster. Emil Adolf von Behring er et tema som har skapt kontrovers og debatt på ulike områder, fra politikk til popkultur. Opp gjennom historien har Emil Adolf von Behring spilt en grunnleggende rolle i måten vi forstår verden rundt oss på og hvordan vi forholder oss til den. Gjennom denne artikkelen vil vi fordype oss i de ulike aspektene ved Emil Adolf von Behring, fra dens opprinnelse til dens nåværende virkning, for bedre å forstå dens betydning og relevans i dagens samfunn.

Emil Adolf von Behring
Født15. mars 1854Rediger på Wikidata
Ławice (Kreis Rosenberg in Westpreußen, Vestpreussen)
Død31. mars 1917Rediger på Wikidata (63 år)
Marburg (Provinsen Hessen-Nassau)
BeskjeftigelseImmunolog, lege, sakprosaforfatter, universitetslærer, fysiolog, bakteriolog Rediger på Wikidata
Akademisk gradPh.d.
Utdannet vedHumboldt-Universität zu Berlin
Doktorgrads-
veileder
Robert Koch
Shibasaburo Kitasato
EktefelleElse von Behring (1896ukjent)
NasjonalitetDet tyske keiserrike (1871–)
Kongeriket Preussen (1854–)
Medlem avAkademie gemeinnütziger Wissenschaften
American Academy of Arts and Sciences
Pépinière-Corps
Corps Guestphalia et Suevoborussia Marburg
Marburger Burschenschaft Germania
UtmerkelserNobelprisen i fysiologi eller medisin (1901)
Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow
Honorary Doctorate from the National Autonomous University of Mexico (1910)
Æresdoktor ved Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg
Cameron Prize of the University of Edinburgh
ArbeidsstedPhilipps-Universität Marburg
Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg
Charité
FagfeltFysiologi
Immunologi
Kjent forDifterivaksine

Nobelprisen i fysiologi eller medisin
1901

Emil Adolf von Behring (født 15. mars 1854 i Hansdorf - nå Ławice i Polen - i Preussen, død 31. mars 1917 i Marburg i Hessen-Nassau) var en tysk lege. Han ble som førstemann tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1901 for sin forskning om serumterapi, særlig mot difteri.

Liv og virke

Bakgrunn

Behring var sønn av læreren Georg August Behring (1819–1886) og hans annen hustru Augustine Zech (1828–1892). Han gymnasskolegang ble muliggjort av en prøyssisk statsstipend.[trenger referanse] Behring studerte mellom 1874 og 1878 medisin ved Akademie für das militärärztliche Bildungswesen i Berlin.

Karriere

Han var hovedsakelig militærlege. Etter å ha jobbet som assistent under Robert Koch fikk Behring tittelen professor i 1893 og ble kort tid etter utnevnt til professor i hygiene i Halle. Han ble deretter professor for hygienelære på det medisinske fakultet ved Universitetet i Marburg. I denne stillingen arbeidet han resten av sitt yrkesliv.

Behring og farmakologen Hans Horst Meyer hadde sine respektive laboratorier i samme bygning, og Behring stimulerte Meyers interesse for hvordan tetanustoksinet fungerte.

Behring oppdaget at organismen kan danne motgift mot bakteriegifter. Hans oppdagelser var grunnlaget for immunitetslæren og de i dag viktige behandlingene med vaksine og antiserum.[trenger referanse] De ledet også til fremstillingen av antidifteriserum, der de første forsøkene på mennesker fant sted mot slutten av 1891.[trenger referanse]

Hans Nobelpris befinner seg nå i Genève der den er på utstilling hos Den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmånebevegelsen.

Villa Behring på Capri (det rødbrune huset)
Behrings mausoleum i Marburg

Privatliv

I desember 1896 giftet Behring seg med en 18-årige Else Spinola, datter av Bernhard Spinola, direktøren ved Charitésykehuset i Berlin, og en jødiskfødt mor som konverterte til kristendommen da hun giftet seg.. Behring og Spinola fikk seks sønner. De hadde bryllupsferien sin på Capri i 1897, hvor Behring eide et feriehus. I 1909 til 1911 bodde den russiske forfatteren Maksim Gorkij i feriehuset.

Behring døde i Marburg i Hessen-Nassau den 31. mars 1917.

Publikasjoner

Behring skrev og ga ut en rekke publikasjoner.

  • Die praktischen Ziele der Blutserumtherapie (1892)
  • Das Tetanusheilserum (1892)
  • Die Geschichte der Diphtherie (1893)
  • Bekämpfung der Infektionskrankheiten (1894)
  • Allgemeine Therapie der Infektionskrankheiten (1900).
  • Beiträge zur experimentellen Therapie (1906)
  • E. v. Behring's Gesammelte Abhandlungen (1915) Digital versjon hos University and State Library Düsseldorf

Referanser

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Emil von Behring, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Emil-von-Behring, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  4. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 6636, oppført som Emil von Behring
  5. ^ Base biographique, oppført som Emil Adolph von Behring, BIU Santé person ID 1720
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. april 2015
  8. ^ Nobelstiftelsen, «Table showing prize amounts», verkets språk engelsk, utgitt april 2019, besøkt 30. januar 2021
  9. ^ nobelprize.org, «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1901», verkets språk engelsk, besøkt 30. januar 2021
  10. ^ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1901». www.nobelprize.org. Besøkt 6. oktober 2015. 
  11. ^ Legrum, Wolfgang; Al-Toma, Adnan J.; Netter, Karl J. (1992). 125 Jahre Pharmakologisches Institut der Philipps-Universität Marburg. Marburg: N. G. Elwert Verlag. ISBN 3770809858. 
  12. ^ Derek S. Linton, Emil von Behring: Infectious Disease, Immunology, Serum Therapy, American Philosophical Society, 2005, p. 198

Eksterne lenker