Ernst Noltes artikkel vil utforske på en detaljert og informativ måte om .... Dette emnet er av stor relevans i dag, og dets innvirkning kan merkes i ulike aspekter av dagliglivet. Gjennom artikkelen vil ulike perspektiver og meninger fra eksperter på feltet bli analysert, med sikte på å gi leseren en omfattende og oppdatert visjon om dette emnet. Likeledes vil det undersøkes case-studier og konkrete eksempler som vil illustrere betydningen og omfanget av Ernst Nolte i dagens samfunn. Denne artikkelen har som mål å tilby en dyp og fullstendig visjon om Ernst Nolte, med det formål å informere og generere refleksjon hos leseren.
Ernst Nolte | |||
---|---|---|---|
Født | 11. jan. 1923 Witten | ||
Død | 18. aug. 2016 (93 år) Berlin | ||
Beskjeftigelse | Filosof, moderne historiker, historiker, pedagog, universitetslærer, sakprosaforfatter | ||
Akademisk grad | Doktorgrad | ||
Utdannet ved | Universitetet i Münster Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin Albert-Ludwigs-Universität Universität zu Köln | ||
Barn | Georg Nolte Dorothee Nolte | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Utmerkelser | Konrad Adenauer Prize (2000) Hanns Martin Schleyer-prisen (1985) Historian Prize of the Erich and Erna Kronauer Foundation (2012) | ||
Ernst Nolte (født 11. januar 1923 i Witten, død 18. august 2016 i Berlin) var en tysk historiker og filosof. Noltes viktigste forskningsområde var komparative studier av fascisme og kommunisme.
Ernst Nolte ble født i Witten i Westfalen i Tyskland, inn i en romersk-katolsk familie. Noltes foreldre var Heinrich Nolte, en skolerektor, og Anna Nolte (pikenavn Bruns). Ifølge Nolte i et intervju den 28. mars 2003 i den franske avisen Eurozine var hans første møte med kommunismen hos et legekontor da han som syvåring i 1930 leste en tysk oversettelse av en sovjetisk barnebok som angrep den katolske kirke, noe som provoserte ham.
I 1941 ble Nolte fritatt fra militærtjeneste på grunn av en deformert hånd, og han studerte filosofi, filologi og gresk ved universitenene i Münster, Berlin, og Freiburg.
I Freiburg var Nolte student under Martin Heidegger, som han anerkjente som en stor innflytelse. Fra 1944 og utover var Nolte en nær venn av familien Heidegger, og i 1945 da professoren fryktet å bli arrestert av franskmennene, gav Nolte ham mat og klær til en forsøkt rømning. Eugen Fink var en annen professor som influerte Nolte. Etter 1945 da Nolte mottok sin BA i filosofi ved Freiburg, arbeidet han som en lærer ved et gymnasium (videregående). I 1952 mottok han en doktorgrad i filosofi ved Freiburg for sin tese Selbstentfremdung und Dialektik im deutschen Idealismus und bei Marx («Selvfremmedgjøring og dialektikk i tysk idealisme og Marx»).
Nolte begynte deretter studier i samtidshistorie (Zeitgeschichte). Han gav ut sitt habilitasjonsskrift tildelt ved Universitetet i Köln, Der Faschismus in seiner Epoche, på bokform i 1963, en bok som gjorde ham internasjonalt kjent.
I 1963 publiserte Nolte sin anerkjente bok Der Faschismus in seiner Epoche, som gjorde ham internasjonalt kjent. Boken ble akseptert som habilitasjonskrift i 1964, og året etter ble Nolte utnevnt til professor i nyere historie ved Universität Marburg. Fra 1973 til sin emeritering i 1991 var han professor i nyere historie ved Freie Universität Berlin.
Mellom 1965 og 1973 arbeidet Nolte som professor i nyere historie ved Universitetet i Marburg, og fra 1973 til 1991 for det samme fag ved Freie Universität Berlin.
I 2000 mottok han Konrad-Adenauer-prisen.
Nolte giftet seg med Annedore Mortier og sammen fikk de en sønn, folkerettsjuristen Georg Nolte, som nå er professor i internasjonal jus ved Humboldt-Universität zu Berlin.