Betydningen av Fiqh i dagens samfunn er ubestridelig. I uminnelige tider har Fiqh vært gjenstand for oppmerksomhet og studier av eksperter innen forskjellige fagområder. Enten som inspirasjonskilde, som tema for debatt eller som hovedperson i historiske hendelser, har Fiqh satt et uutslettelig preg på kultur og kollektiv bevissthet. I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Fiqh på ulike områder og analysere dens relevans i dag. Fra sin innflytelse på kunst og litteratur, til sin rolle i politikk og vitenskap, fortsetter Fiqh å være et objekt for fascinasjon og kontrovers, og vekker interesse og refleksjon i det moderne samfunnet.
Fiqh (فقه) er en islamsk rettsvitenskap som ble utviklet på 700- og 800-tallet. Den praktiseres i fire forskjellige rettsskoler innen sunni: Hanafi, Maliki, Shafi'i og Hanbali. Innen sjia praktiseres to rettsskoler: Usuli og Akhbari. En person som er utdannet innen fiqh kalles for faqih.
Sharia er «stien Allah har pekt ut for mennesker». Den inneholder normer og regler som kan veilede mennesker inn på denne stien. Det er dermed et lovverk med påbud som reflekterer disse normene og reglene. Sharia baserer seg på Koranen og Hadith. Imidlertid finnes det spørsmål som ikke er direkte besvart i sharia. Da må man bruke andre prinsipper for å komme fram til rettledning. I fiqh benyttes derfor to prinsipper i tillegg til Koranen og Hadith: Muslimer vil tolke dette ulikt avhengig av blant annet fortolkningstradisjon, tilhørighet til lovskole m.m.
Qiyas vil si at man trekker slutninger ut fra det i Koranen og Hadith som ligner mest på den problemstillingen som skal vurderes. For eksempel omtaler ikke sharia bruk av kokain. Da vil man ta utgangspunkt i forbudet mot alkohol. Siden alkohol og kokain har likeartede effekter på et menneske, kan man resonnere seg fram til et forbud mot bruk av kokain ved hjelp av dette prinsippet.
Ijma vil si enighet blant de rettslærde. Ifølge Hadith uttalte Muhammed at «mitt fellesskap vil aldri bli enige om en feiltakelse». På denne bakgrunn anses beslutninger som de muslimske rettslærde er enige om, som en del av fiqh.
Fiqh betegner dermed det samlede resultatet av disse kildene: