I dagens verden er Shahadah fortsatt et tema av stor betydning og interesse for et bredt publikum. Enten det er livet til Shahadah, en historisk begivenhet knyttet til Shahadah, eller bare å utforske de ulike fasettene til Shahadah, er det tydelig at dette emnet fortsetter å vekke nysgjerrighet og skape debatt. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens innflytelse på kultur og politikk, er Shahadah fortsatt et relevant tema som fortjener å bli utforsket i dybden. I denne artikkelen vil vi fordype oss i de ulike dimensjonene til Shahadah og analysere dens betydning og relevans i dag.
Shahāda (arabisk شهادة) er islams trosbekjennelse. Den bekjenner troen på den éne gud Allah og på Muhammed som Allahs profet. Resitering av trosbekjennelsen er en av islams fem søyler. Det å fremsi bekjennelsen høyt foran minst to muslimske vitner regnes som en offisiell erklæring om at man er muslim.
En variant av denne trosbekjennelsen inngår i adhan – bønneropet som ropes ut før hver av de fem bønnetidene:
Trosbekjennelsen står også skrevet på flagget til en rekke muslimske land. Den eldste kjente oversettelse av trosbekjennelsen er en gresk versjon fra al-Walid Is tid, 705–715.
Enkelte Sufi-grupperinger nevner også tidligere profeter nevnt i koranen, blant annet Jesus i trosbekjennelsen.
Det finnes flere oversettelser av trobekjennelsen til norsk: