Frank Lloyd Wright

Frank Lloyd Wright
Født		Franklin Lincoln Wright 8. juni 1867 Richland Center
Død		9. apr. 1959 (91 år) Phoenix
Beskjeftigelse		Arkitekt, byplanlegger, skribent, designer
Utdannet ved		University of Wisconsin Madison Central High School
Ektefelle		Olgivanna Lloyd Wright Catherine Tobin Wright Miriam Noel Wright
Partner(e)		Mamah Borthwick
Far		William Carey Wright
Mor		Anna Lloyd Jones Wright
Søsken		Maginel Wright Enright
Barn		John Lloyd Wright Lloyd Wright Iovanna Lloyd Wright Catherine Dorothy Wright
Nasjonalitet		USA
Gravlagt		Taliesin West Burial Site (1985–) Unity Chapel Cemetery (1959–1985)
Medlem av		American Academy of Arts and Letters
Utmerkelser		Royal Gold Medal (1941) Frank P. Brown-medaljen (1953)
Signatur
Frank Lloyd Wright på Commons

Frank Lloyd Wright (født 8. juni 1867 i Richland Center, Wisconsin i USA, død 9. april 1959) var en av de mest fremstående og innflytelsesrike arkitekter i første halvdel av 1900-tallet. I dag blir han fremdeles regnet som Amerikas mest berømte arkitekt, og han er ennå godt kjent blant svært mange. I 2019 ble et utvalg av hans verk satt på Unescos verdensarvliste.

Oppvekst

Frank Lloyd Wright ble født den 8. juni 1867 i jordbruksbyen Richland Center i Wisconsin i USA. Han ble oppdratt etter strenge unitaristiske og transcendentale prinsipper (med tiden, i 1905, kom han til å tegne Unity Temple i Oak Park i Illinois). Som barn brukte han mye tid på å leke med barnehagens læreblokker hos Friedrich Wilhelm August Fröbel (alminnelig kjent som «Froebel blokkers»), som hans mor hadde gitt ham. De besto av ulikt geometrisk formete blokker som kunne settes sammen i ulike kombinasjoner i tredimensjonale figurer. I sin selvbiografi snakker Wright om betydningen av disse øvelsene for hans tilnærming til formgivning. Mange av bygningene hans er nettopp kjennetegnet av sin sammensetning av geometriske former.

Utdannelse og karrierestart

Wright begynte sin formelle utdannelse i 1885 ved University of Wisconsin School for Engineering, hvor han var medlem av «brorskapet» (fraternity) Phi Delta Theta. Han tok deltidsundervisning mens han hadde læretid hos Allen Conover, en lokal entreprenør og professor. I 1887 forlot Wright universitetet uten å avlegge eksamen (på tross av dette ble han innvilget æresdoktorat i kunst ved universitetet i 1955) og flyttet til Chicago, Illinois, hvor han sluttet seg til Joseph Lyman Silsbees arkitektfirma. Innen året var omme hadde han sluttet hos Silsbee for å arbeide i Adlers og Sullivans firma. Da han begynte i 1890, ble han tildelt ansvar for alle firmaets boligprosjekter. I 1893, etter en episode som antageligvis hadde å gjøre med arbeid han hadde påtatt seg utenom firmaet, forlot Wright Adler og Sullivan for å etablere sin egen praksis og hjem i en forstad til Chicago, Oak Park, IL. Han hadde i 1901 fullført rundt femti prosjekter, medregnet mange bygninger.

«Præriehusene»

Mellom 1900 og 1910 var bolighusene han tegnet «Prairie Houses» (langstrakte lave bygninger med slake, skrånende tak, rene silhuetter, lave skorsteiner, overheng og terrasser, og bruk av ubehandlete materialer), såkalt fordi utformingen kompletterer landskapet rundt Chicago. Disse husene regnes som de første eksempler på åpen planløsning.

Selve kjennetegnet på Wrights arkitektur er spillet med innerom i boliger og offentlige bygninger som f. eks. Unitarian Unity Temple, in Oak Park.

Wright mente at det menneskelige skulle stå sentralt i all formgiving. Eksempler på dette finner man i arbeid som Buffalo, New York, som resulterte i vennskap mellom Wright og direktør i Larkin Soap Company, Darwin D. Martin. I 1902 besluttet Larkin Company å reise et nytt administrasjonsbygg.

Wright kom til Buffalo og laget ikke bare de første skissene Larkin Administration Building (fullført i 1904, revet i 1950), men også privatboliger for mange av firmaets direktører:

• George Barton House, Buffalo NY, 1903
• Darwin D. Martin House, Buffalo NY, 1904
• William Heath House, Buffalo NY, 1905

De husene som er regnet for å være mesterverkene i den senere prærieperioden (1907–9) er Frederick Robie House og Avery og Queene Coonley House, begge i Chicago. Robie House med luftige, utkragete taklinjer som ble holdt oppe av en 37 meter lang bjelke av kanalstål er det mest dramatiske. Husets oppholds- og spisearealer danner et tilsynelatende ubrutt rom. Denne bygningen fikk en dyptgripende virkning på unge, europeiske arkitekter etter den første verdenskrig og er kalt «modernismens hjørnestein». Wrights arbeider forøvrig ble imidlertid ikke kjent for de europeiske arkitekter før etter 1910.

Europa og personlige vanskeligheter

I 1904 tegnet Wright designet for en nabo i Oak Park, Edwin Cheney, og ble øyeblikkelig betatt av Cheneys hustru, Mamah Borthwick Cheney. Hun var en moderne kvinne, og en av de tidlige feministene; Wright anså henne for å være sin intellektuelle likemann. Forelskelsen var gjensidig; de innledet et forhold. De to kunne ofte observeres kjørende gjennom Oak Park i Wrights bil, og ble gjenstand for folkesnakk. Wright hadde da vært gift på annet hold i over ti år. Wrights hustru Kitty ville imidlertid ikke gå med på skilsmisse, og til å begynne med ville heller ikke Edwin Cheney innvilge skilsmisse til Mamah. I 1909, før Robie House var fullført, dro Wright og Mamah Cheney hver for seg til Europa. Wright tilbragte et helt år i Italia; først bodde han et år hos sin eldste sønn LLoyd i Firenze, deretter bodde han sammen med Mamah i Fiesole. På dette tidspunktet gikk Edwin Cheney med på skilsmisse.

Arkitekturhistorikere har spekulert på hvorfor Wright besluttet å snu opp ned på livet sitt. Det er blitt sagt at han likte å leve på en knivsegg. Det forhold at han alltid syntes å grave seg ned i problemer er brukt som indisium på dette. Han brukte pengene etter hvert som han tjente dem og syntes alltid å ha gjeld. Dette er blitt koblet til spekulasjoner om at Wright gjennomlevde en yrkesmessig midtlivskrise (i 1907 hadde han rukket å bli 40 år gammel). Forskere hevder at han i 1907/1908 følte at han hadde oppnådd alt han kunne oppnå med præriestilen, spesielt med tanke på eneboligen. For å illustrere dette kan man spørre om hvor mange forskjellige variasjoner av præriestilen det er mulig å skape, uten til slutt å føle at man ikke lenger kommer noen vei.

Wright og Mamah Cheney reiste på kryss og tvers i Europa. Wright fikk med seg en omfattende kunnskap om europeisk arkitekturhistorie. I 1910 stoppet han i Berlin, og hadde med seg nesten alle sine tegninger, der han oppsøkte forlaget til Ernst Wasmuth som hadde gått med på å gi ut hans arbeider. Han ga ut to bind som kalles Wasmuth Portfolio, og dette var den første store eksponeringen av Wrights arbeider i Europa.

I oktober 1910 reiste Wright tilbake til USA. Han overtalte sin mor til å kjøpe en tomt til ham i Spring Green i Wisconsin; kjøpekontrakten ble signert 10. april 1911. Tomten grenset opp mot en eiendom som tilhørte hans mors familie. Allerede i mai 1911 begynte Wrights nye hjem å reise seg; huset fikk navnet Taliesin etter en poet, prest og trollmann i walisisk mytologi.

Flere personlige tragedier

Den 15. august 1914, mens Wright var i Chicago for å fullføre et større prosjekt, Midway Gardens for Julian Carlton, satte en mannlig tjener som han hadde ansatt flere måneder tidligere, fyr på boligfløyen i Taliesin. Under brannen drepte han syv personer med øks. De døde var: Mamah, hennes to barn John og Martha, en gartner, en tegner, og en arbeider og sønnen hans. To stykker overlevde massakren (den ene var en som hjalp til å slokke ilden som nesten helt hadde fortært hele boligfløyen).

I 1923 døde Wrights mor, Anna. Han giftet seg med Miriam Noel i november 1923. Men hennes morfinavhengighet førte til at ekteskapet gikk over styr på mindre enn et år.

I 1924, etter separasjonen, møtte han Olga (Olgivanna) Lazovich Hinzenburg, på Petersburg Balletten. De flyttet inn i Taliesin sammen i 1925, men i 1926 søkte Olgas tidligere ektemann foreldrerett for sin datter. Wright og Olgivanna ble i Minnetonka, Minnesota, anklaget for å ha forbrutt seg mot Mann Act og arrestert i oktober 1925. Anklagene ble frafalt i 1926. Paret giftet seg i 1928.

Varig arv

Wright skapte et konsept, eller en serie ytterst originale konsepter, for forstadutvikling, som kan sammenfattes i begrepet Broadacre City. Han ga i 1932 uttrykk for ideen i sin bok The Disappearing City, og viste en modell på 4m x 4m av dette fremtidsamfunnet og stilte den ut ved en rekke anledninger i de følgende år. Han fortsatte å utvikle ideen helt frem til sin død.

Det var også i 1930-årene at Wright først tegnet "Usonian" husene. Egentlig var dette høyst praktiske hus for middelklasseklienter: utformingen var basert på en enkel, men elegant geometri. Han brukte senere tilsvarende elementærformer i sin First Unitarian Meeting House, som ble oppført i Madison, Wisconsin mellom 1947 og 1950.

Wright ble i 1941 tildelt RIBA Royal Gold Medal.

Hans mest berømte privatboliger ble tegnet mellom 1935 og 1939 — Fallingwater — for Mr. og Mrs. E.J. Kaufmann senior, ved Bear Run, Pennsylvania. Huset ble ifølge Wright tegnet for å bringe beboerne så nær de naturlige omgivelser som mulig, med en bekk med et vannfall delvis under huset. Konstruksjonen består av en rekke utkragete balkonger og terrasser, kalkstein i de vertikale bygningselementene og jernbetong i de horisontale. Kostnadene beløp seg til $155,000, arkitekthonoraret på $8,000 medtatt. Kaufmanns egne ingeniører hevdet at konstruksjonen ikke var helt heldig. De ble overkjørt av Wright, men arbeiderne la i all stillhet inn ekstra stålarmering i de horisontale jerbetongdelene.

Der er ulike oppfatninger om Wrights opprinnelige konstruksjon ville ha stått i mot tidens tann. I 1994 undersøkte Robert Silman og Associates bygningen og utarbeidet en plan for å forsterke konstruksjonen. På slutten av 1990-tallet ble stålforsterkninger tilføyd under de nederste utkragningene inntil en detaljert analyse kunne fullføres. I mars 2002 etterspent ble forsterkningen av de laveste terrassen fullført.

Wright praktiserte det som er kjent som organisk arkitektur, en arkitektur som utvikler seg naturlig ut fra den foreliggende sammenheng. For Wright var samspillet mellom stedet, bygningen og klientens behov av den aller største beydning. Wrights verk viser hans omtanke for organisk arkitektur ned til de minste detaljer.

Fra han største kommersielle oppdrag og til de relativt moderate Usonian-husene, skapte Wright nær sagt hver eneste detalj selv, både i den ytre form og i innredningen, inkludert møbler, tepper, vinduer, dører, bord og stoler, lettere utstyr og dekorative elementer. Han var en av de første arkitektene som tegnet og forsynte bygningen med tilpassete møbler og utstyr som inngikk som integrerte deler i en gjennomført utformet helhet, og han vendte ofte tilbake til tidligere oppdrag for å tegne om igjen innredning og utstyr. I sine præriehus brukte han tematiserte og koordinerte formelementer (ofte basert på planteformer som gjentas i vinduer, tepper og annen innredning), gjorde nyskapende bruk av nye byggematerialer som prefabrikkerte betongblokker, glassbyggestein, teglstein og sinktekking (i stedet for tradisjonell blytekking), blyglassvinduer, gjorde oppsiktsvekkende bruk av Pyrex rørglass som et hovedelement i Johnsons Wax building. Wright var også en av de første arkitekter som tegnet og installerte spesialtilpasset belysning, inkludert noen av de aller første elektriske gulvlamper. Hans bruk av de til da nye, kuleformete lampeskjermene vakte i høy grad oppsikt (en utforming som tidligere ikke hadde vært mulig på grunn av de fysiske begrensningene i belysning med gass).

Et av hans prosjekter, Monona Terrace, opprinnelig tegnet i 1937 som City og County Offices for Madison, Wisconsin ble fullført i 1997 på den opprinnelige tomten, og man brukte et utvalg av Wrights endelige utkast til interiøret, bare tilpasset de nye behov som møtesenter. Tegninger tilpasset bygget, ble utført av Wrights lærling Tony Puttnam. Monona Terrace ble gjennom 60-årene gjenstand for en uoverensstemmelse mellom de originale tegningene og det fullførte bygget.

Wrights privatliv var fargerikt og skapte fra tid til annen overskrifter. Han giftet seg tre ganger: med Catherine Lee Tobin i 1889, Miriam Noel i 1922 og Olga Milanov Hinzenberg (Olgivanna) i 1928. Olgivanna hadde vært en aktiv tilhenger av den armenske mystiker G.I. Gurdjieff, hennes erfaring med Gurdjieff påvirket formen og innholdet på Wrights Taliesin Fellowship i 1932. Møtet med Gurdjieff og Wright er gjennomgått i Robert Lepages The Geometry Of Miracles. Olgivanna fortsatte å lede brorskapet etter Wrights død, inntil sin egen død i Scottsdale, Arizona i 1985. PÅ tross av stillingen som en høyprofilert arkitekt med høy etterspørsel nesten hele tiden, befant Wright seg bestandig i gjeld takket være sin ødsle livsstil.

Wright døde 9. april 1959, etter å ha tegnet et enormt antall betydelige prosjekter, inkludert Solomon R. Guggenheim Museum i New York City, en bygning som opptok ham i 16 år. (1943–59). Den er kanskje hans mest anerkjente arbeid. Bygningen stiger som en varm spiral opp fra tomten på Fifth Avenue; interiøret tilsvarer innsiden av skallet til en snegl. Dets enestående geometri er ment å gi mulighet for å på en ubesværet måte oppleve Guggenheims samling av ikke-geometriske malerier ved å ta heis til øverste etasje og så kunne betrakte kunstverkene ved å spasere ned den svakt hellende, sentrale spiral-rampen. Uheldigvis, da museet var ferdig, var mange av Wrights viktige detaljer ignorert; blant annet hans ønske om at veggene skulle males i en varm hvitfarge. Videre er den nåværende utførelse slik at man må betrakte utstillingen mens man går oppover den svingete rampen i stedet for som Wrights hensikt var: å gå nedover fra toppen.

Wright tegnet 362 hus. Rundt 300 har overlevet frem til 2005. Tre er tapt som følge av naturkatastrofer: Strandhuset til W. L. Fuller in Pass Christian, MS, som ble ødelagt av orkanen Camille i august 1969, Louis Sullivan Bungalow i Ocean Springs, Mississippi, som ble ødelagt av orkanen Katrina i 2005, og James Charnley Bungalow i Ocean Springs, Mississippi, som ble smadret av orkanen Katrina i 2005. Ennis House i California er ødelagt av jordskjelv og svekket av nedbør som har forårsaket jordforkastninger.

Mens et stort antall av disse bygningene bevares som skatter og det brukes millioner av doller på å vedlikeholde dem, har andre hus problemer med å omsettes på det åpne markedet på grunn av deres særegne utforming og gammeldagse preg. Etter hvert som bygninger eldes blir deres konstruktive svakheter tydeligere og Wrights konstruksjoner har ikke vært immune mot tidens tann. Noen av de dristigste og mest iderike prosjektene har krevd større, strukturelle reparasjoner, de svevende utkragete terrassene på Fallingwater er bare ett eksempel. (En vanlig spøk var hvordan «Fallingwater» is falling into the water.) Noen av disse svakhetene kan tilskrives at Wright tøyet grensene for det mulige, andre til en litt slipphendt konstruksjon, og enda andre til det naturlig forfall og slitasje av vær og vind over tid.

Mange spekulerer på om karakteren Howard Roark i arkitekt Ayn Rands bok The Fountainhead, er basert på, i det minste delvis, Frank Lloyd Wright. Rand selv, en av Wrights klienter, benekter imidlertid dette.

I 1992 hadde Madison Opera i Madison, Wisconsin premiere på operaen Shining Brow, av komponisten Daron Hagen og librettisten Paul Muldoon basert på tidlige begivenheter i Wrights liv. Operaen har siden hatt atskillige gjenoppføringer. I 2000 debuterte Work Song: Three Views of Frank Lloyd Wright, et teaterstykke basert på forholdet mellom de personlige og yrkesmessige sidene ved Wrights liv, på Milwaukee Repertory Theater.

En av Wrights sønner, Frank Lloyd Wright Jr., kjent som Lloyd Wright, var også en kjent arkitekt i Los Angeles. Lloyd Wrights sønn, (og Wrights barnebarn) Eric Lloyd Wright, er arkitekt i Malibu.

Sitater

«En doktor kan begrave sine feil, en arkitekt kan bare råde sine klienter til å plante villvin.»

«Jeg behøver ikke legitimere meg, jeg er arkitekt.» – svar til et overhode i Unity Temple som ba ham skrive inn sitt navn i inngangsprotokollen.

«Naturen viser ham hele tiden vitenskapen om sin enestående økonomi i anvendelsen av mineraler, vekstenes konstruktive sammensetning og som over alt åpenbarer sin ufordervete karakter gjennom formene.»

«Gi meg luksus og jeg vil med glede unnvære livets nødtørftigheter.» (Anm. Dette sitatet er også tillagt Oscar Wilde)

«Form følger funksjon – hvilket er blitt mistolket. Form og funksjon skulle være ett og det samme, satt sammen i et åndelig hele.»

«Det er slik du kan avgjøre om det er et tak – som svar på taklekkasjer i bygningene hans.»

«Jeg er for å holde farlige våpen unna hendene på tåper. La oss begynne med skrivemaskinene.»

Utvalg av kjente bygninger

• Larkin Building, Buffalo (1904; revet 1950)
• Unity Church, Oak Park, Chicago (1906)
• Robie House, Chicago (1909)
• Fallingwater, Bear Run, Pennsylvania (1935–1939)
• Solomon R. Guggenheim Museum, New York (1943–1959)

Referanser

Eksterne lenker

• (en) Frank Lloyd Wright – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Frank Lloyd Wright – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Frank Lloyd Wright Foundation (engelsk)
• Frank Lloyd Wright Preservation Trust (engelsk)
• Bilder fra Flickr
• Architectstudio 3D