Frederik Christian Rosenkrantz
I denne artikkelen vil vi analysere i detalj virkningen av Frederik Christian Rosenkrantz på dagens samfunn. Siden fremveksten har Frederik Christian Rosenkrantz spilt en avgjørende rolle i ulike aspekter av det moderne livet, enten det er faglig, kulturelt, teknologisk eller personlig. Gjennom årene har Frederik Christian Rosenkrantz betydelig påvirket måten vi samhandler, kommuniserer og navigerer på i dagens verden. Gjennom en omfattende analyse vil vi utforske implikasjonene og konsekvensene av Frederik Christian Rosenkrantz, samt dens relevans i den aktuelle konteksten. Ved å utforske ulike perspektiver og casestudier søker vi å fullt ut forstå omfanget og betydningen av Frederik Christian Rosenkrantz i dagens samfunn.
| Frederik Christian Rosenkrantz | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. jan. 1724 København | ||
| Død | 15. mai 1802 (78 år) København | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, dommer, politiker, godseier | ||
| Embete | |||
| Ektefelle | Dorte Reedtz | ||
| Far | Iver Rosenkrantz | ||
| Mor | Charlotte Amalie Skeel | ||
| Søsken | Birte Rosenkrantz | ||
| Barn | Iver Rosenkrantz-Levetzau | ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
| Utmerkelser | Ridder av Dannebrogordenen | ||
Frederik Christian Rosenkrantz (født 19. januar 1724 i København, død 15. mai 1802 samme sted) var en dansk statsmann og storgodseier. Han var sønn av geheimeråd Iver Rosenkrantz og Charlotte Amalie Skeel.
Tidlige karriere
Som 17-årig ble Frederik Christian Rosenkrantz i 1741 kammerjunker og i 1748 kammerherre. Fra 1749 var han assessor i Højesteret, en stilling han besatt frem til 1771. Likeledes ble han i 1749 utsendt som envoyé extraordinaire til det prøyssiske hoff og 1751 ved det engelske hoff. I 1754 ble han deputert i Admiralitets- og Generalkommissariatskollegiet. 1760 ble han Ridder av Dannebrog. I 1763 fikk Rosenkrantz' karriere et solid hopp, kongen utnevnte ham til overkrigssekretær for søetaten, samt som den første General Wey Directeur i det nyopprettede veibygningsvesen. Han ble dessuten tildelt ordenen l'union parfaite. I 1764 fikk han tittel av geheimeråd og i 1765 ble han utnevnt til preses for Det almindelige Handelskompagni. I januar 1766 ble han i tillegg overkrigssekretær for landetaten.
Men Rosenkrantz' forgjenger som sjef for flåten, grev Frederik Danneskiold-Samsøe, klaget til Christian VII over, at flåten ble passet dårlig. Den allerede sinnssvekkede kongen reagerte ved å avskjedige Rosenkrantz fra alle hans viktige stillinger. Men den kongelige nåde vendte dog hurtig tilbake. I 1767 ble han geheimeråd i konseillet, det vil si medlem av regjeringens innerste krets. Endelig mottok han elefantordenen i 1769. Denne stillingen beholdt han inntil desember 1770, hvor den nye diktator Struensee foranlediget geheimekonseillet opphevet. Frederik Christian Rosenkrantz ble som 46-årig pensjonert, men da han i 1771 trådte i forbindelse med folk som ville styrte Struensee, ble resultatet kun, at han ble fratatt sin ministerpensjon. Det var en katastrofe for ham, da han hadde opparbeidet en enorm gjeld på 140 000 riksdaler. Således måtte han melde oppbud i 1771.
Statsminister
I de neste 13 år levde Frederik Christian Rosenkrantz som privatmann på sine gods. Han kom leilighetsvis ved hoffet, men hadde intet embete. I 1784 gjennomførte kronprins Frederik sitt statskupp og avsatte Høegh-Guldbergs regjering. Kretsen omkring kronprinsen valgte å ta noen erfarne menn med i regjeringen, blant de Frederik Christian Rosenkrantz. Han ble på ny ansatt som statsminister samt president for Admiralitets- og Kommissariats-Kollegiet. Han ble regnet for en erfaren administrator og kunne tilføre regjeringen en kontinuitet til tiden før Struensee. I dette embete forble han inntil juni 1788.
Frederik Christian Rosenkrantz var motstander av landboreformene og han trakk seg tilbake etter at stavnsbåndet ble opphevet i 1788.
Familieliv
Den 11. oktober 1748 ble han i København gift med Dorthe Reedtz (7. april 1731–20. april 1801), datter av kammerherre Tønne Reedtz til Barritskov. I ekteskapet ble det født 3 sønner i årene 1749, 1750 og 1762. De to siste døde umiddelbart etter fødselen, men den eldste, Iver, vokste opp. Han døde dog som 38-årig i 1787.
Godseieren
Frederik Christian Rosenkrantz ble Rosenkrantz-slektens mest godsrike mann siden 1600-tallet. Fra sine foreldre arvet han Stamhuset Rosenholm på Djursland samt de nordsjællandske herregårdene Egholm, Ryegaard og Krabbesholm. I tillegg kjøpte han Trudsholm og fra sin hustru fikk han Barritskov i Østjylland. Endelig arvet han fra sin grandfetter Knud Trolle en andel av Møllerup, som han besatt som eneeier i årene 1790-1796. Samlet var paret god for 2 500-3 000 tønner hartkorn.
Referanser
- ^ a b c d Dansk Biografisk Leksikon, 3. utgave, Dansk Biografisk Leksikon-ID Frederik_C._Rosenkrantz, besøkt 13. januar 2022
Eksterne lenker