I denne artikkelen skal vi fordype oss i temaet Fredrik V av Pfalz, et aspekt som har fått stor aktualitet i nyere tid. Fredrik V av Pfalz har vært gjenstand for debatt og studier innen ulike felt, fra psykologi til politikk, inkludert sosiologi og økonomi. Dens innvirkning på samfunnet og dagliglivet er ubestridelig, og det er derfor det er av stor betydning å forstå dens implikasjoner og mulige konsekvenser. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver på Fredrik V av Pfalz, analysere utviklingen over tid og reflektere over rollen den spiller i dag. Uten tvil er Fredrik V av Pfalz et tema som vekker interesse hos mange, og vi er sikre på at denne lesningen vil være svært nyttig for de som ønsker å utdype sin forståelse.
Fredrik V av Pfalz | |||
---|---|---|---|
Født | 26. aug. 1596 Deinschwang (Palatinat) Amberg | ||
Død | 29. nov. 1632 (36 år) Mainz | ||
Beskjeftigelse | Aristokrat, politiker, militær leder, kurfyrste | ||
Embete | |||
Ektefelle | Elisabeth av Bøhmen (1613–1632) | ||
Far | Friedrich IV. | ||
Mor | Luise Juliana av Oranien-Nassau | ||
Søsken | Ludwig Philipp Elisabeth Charlotte av Pfalz Louise Juliana of the Palatinate | ||
Barn | 13 oppføringer
Heinrich Friedrich
Karl I. Ludwig Elisabeth av Herford Rupert av Pfalz Moritz von der Pfalz Luise Hollandine von der Pfalz Eduard von der Pfalz Henriette Marie von der Pfalz Sophia av Hannover Philipp von der Pfalz Gustavus Adolphus von der Pfalz Charlotte of the Palatinate Ludwig von der Pfalz | ||
Nasjonalitet | Palatinat | ||
Utmerkelser | Hosebåndsordenen | ||
Våpenskjold | |||
Fredrik V (tysk: Friedrich V.; født 26. august 1596, død 29. november 1632) var kurfyrste av Pfalz (1610–23), og, som Frederik I (tsjekkisk: Fridrich Falcký), konge av Böhmen (1619–20). Hans korte regjeringstid i Böhmen gav ham tilnavnet Vinterkongen, på tsjekkisk Zimní král). Han var sønn av kurfyrst Fredrik IV av Pfalz og Louise Juliana av Nassau, datter av Vilhelm I av Oranien og Charlotte de Bourbon-Monpensier.
Fredrik etterfulgte sin far som kurfyrste av Pfalz, som var en del av Det tysk-romerske rike, i 1610. I 1619 avsatte protestanterne i Böhmen den katolske tysk-romerske keiser Ferdinand II og tilbød Fredrik kronen fordi han var et ledende medlem av Den protestantiske union, som hans far hadde tatt initiativ til for å beskytte protestantene i riket.[trenger referanse]
Fredrik takket ja til tronen, noe som gjerne regnes som den utløsende faktor for tredveårskrigen.[trenger referanse] Men hans allierte i Den protestantiske union var ikke parat til å gi ham militær støtte, og underskrev isteden traktaten i Ulm. Hans korte regjeringstid som konge av Böhmen endte med hans nederlag i slaget ved Hvitefjell, den 8. november 1620 – et år og fire dager etter hans kroning. Etter slaget invaderte keiserens styrker Pfalz og Fredrik måtte i 1622 flykte til Nederland. Keiseren fratok ham formelt kurfyrstedømmet i 1623. Han levde resten av sitt liv i eksil, for det meste i Haag. Den tyske statsmannen, juristen Ludwig Camerarius (1573 Nuremberg-4. okt. 1651, sannsynligvis i Heidelberg), var minister og sjef for Fredrik V’s eksilregjering i Haag. Han, den avsatte kongen, døde i Mainz i 1632.
Ved freden i Westfalen i 1648 fikk hans sønn Karl I Ludwig kurfyrstedømmet tilbake.
Fredrik var gift med Elisabeth, datter av Jakob I av England og Anna av Danmark. De hadde tretten barn: