Gevær
I våre dager er Gevær et tema som har fått stor aktualitet i dagens samfunn. Med fremskritt av teknologi og globalisering har Gevær blitt et nøkkelord i folks vokabular da det dekker ulike aspekter av dagliglivet. Fra politikk, økonomi, kultur, helse, til underholdning, har Gevær posisjonert seg som et tema av allmenn interesse, og skapt debatter, refleksjoner og handlinger på ulike områder. Dette er grunnen til at det er viktig å grundig analysere og forstå viktigheten av Gevær i dagens verden. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike dimensjonene til Gevær og dens innvirkning på samfunnet, samt mulige fremtidsperspektiver som er sett for seg rundt dette emnet.
Gevær (børse, eller dansk, bøsse), er et tohånds skytevåpen med langt løp beregnet for langholdsskyting (for eksempel over 100 meter). Et gevær kan enten ha glattborret løp (for eksempel haglegevær), riflet løp (for eksempel riflegevær) eller begge deler (for eksempel kombivåpen).
Opprinnelse
Ordet «gevær» kommer av det tyske ordet Gewehr i betydningen «verge», en betegnelse på et våpen brukt av den enkelte soldat. Betegnelsen indikerte ikke hvilken våpentype. Tidligere kan man ha ment «sidegevær», som kårde, sabel og lignende eller «kortgevær». De første håndholdte kanoner som var opprinnelsen for arkebusen, begynte å dukke opp allerede på 1200-tallet. Fra midten av 1400-tallet ble disse utformet slik at vi nå kan kalle disse de første geværer, med tenningslås, kolbe og løp. De ble brukt frem til begynnelsen av 1600-tallet. Den ble erstattet av musketten som ble brukt fra 1500-tallet og frem til denne ble erstattet av riflen på midten av 1800-tallet.
Rifle er et gevær der løpet har inndreid rifling i spiralmønster på innsiden. Dette får prosjektilet til å rotere, noe som bedrer presisjonen.
Gevær i Norge
Det vites ikke sikkert når gevær første gang ble avfyrt i Norge, men vi vet at gevær var blant våpnene da vitaliebrødrene under ledelse av Bartolomeus Voet plyndret Bergen i 1429.
Det mest kjente norske geværet er Krag-Jørgensen M/1894, som var standardgevær i det norske forsvar fra 1894 frem til andre verdenskrig. Forløperen var Jarmann M/1884, som også var norsk.
Typer
Man har idag disse typer gevær:
- Glattboret gevær (gevær uten løpsrifling) som muskett eller haglegevær
- Rifle (gevær med løpsrifling)
- Karabin (kort gevær)
- Haglegevær (grovkalibret gevær som skyter hagl)
- Automatgevær (rifle med helautomatisk ild)
- Maskingevær (tyngre automatgevær)
Maskinpistol regnes ikke som et gevær, heller ikke en pistol, men en egen klasse imellom disse.
Bruk
Gevær brukes til jakt, skytesport og militært bruk. Til jakt og sportsskyting brukes repetergevær eller halvautomatisk gevær, fordi helautomatiske skytevåpen er forbudt til alt annet enn militært bruk. Halvautomatiske gevær med militært utseende er også forbudt til jakt, ifølge våpenloven.