Gravrøys
I dagens verden har Gravrøys blitt et tema med stor relevans og kontrovers. I flere tiår nå har Gravrøys fanget oppmerksomheten til både eksperter og nyfødte, og har skapt heftige debatter og lidenskapelige reaksjoner. Virkningen av Gravrøys er ubestridelig, og påvirker så forskjellige aspekter som økonomi, politikk, vitenskap og kultur. Uavhengig av hvilket perspektiv det tilnærmes fra, har Gravrøys blitt et allestedsnærværende fenomen som krever å bli analysert nøye. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Gravrøys, og forsøke å belyse implikasjoner og utfordringer.
.jpg)
Gravrøyser er graver som, i motsetning til gravhauger, i sin helhet består av stein uten synlig innblanding av jord. De kan ha en toppet eller hvelvet profil, og grunnflaten kan være rund, oval, trekantet eller avlang. De kan ligge enkeltvis i landskapet, eller samlet i gravrøys-felt. Ofte ligger gravrøysene på lett synlige steder i landskapet, slik at de skulle sees fra en farled, på vann eller land.
Gravrøysene er kjent fra yngre steinalder til sen vikingtid.
Gravrøyser finnes mange steder i Norge; naturlig nok særlig der det er god lokal tilgang til stein, som ved Raet. Kulturlandskapet på Mølen i Brunlanes, med sine i alt 230 gravrøyser, er et av de mest storslagne i Norge.
Galleri
-
Trollberg, Indre Østfold. -
Gravrøys på Karlsvikodden østligst i Tønsberg kommune. -
Holtekjæråsen, Tjøme. -
-
Mølen -
Røysfelt i Bærumsmarka. -
-
Kalvehageneset i Homborsund, Grimstad.
Referanser
- ^ [https://www.nb.no/items/a79ce6d6733eb15d485d5f31d8202f80?page=81&searchText=Gravr%C3%B8ys Anne-Sophie Hygen: Fornminnevern og forvaltning. NIKU temahefte nr. 1. 1995.