I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Guillaume Budé, og ta for seg dens forskjellige aspekter, dens innvirkning på samfunnet og dens relevans i dag. Fra opprinnelsen til utviklingen gjennom årene har Guillaume Budé vært gjenstand for interesse og forskning på ulike felt. Gjennom denne detaljerte analysen vil vi søke å fullt ut forstå betydningen og betydningen av Guillaume Budé i vår moderne verden, og hvordan det har påvirket måten vi tenker og handler på. Gjør deg klar til å legge ut på en oppdagelses- og refleksjonsreise om Guillaume Budé, og forstå dens sanne betydning i hverdagen vår.
Guillaume Budé | |||
---|---|---|---|
Født | 26. jan. 1467 Paris | ||
Død | 22. aug. 1540 (73 år) Paris | ||
Beskjeftigelse | Bibliotekar, oversetter, filosof, numismatiker, trykker, klassisk filolog | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Orléans gamle universitet Université d'Orléans | ||
Doktorgrads- veileder | George Hermonymus (first doctoral advisor) Iōannēs Laskaris (second doctoral advisor) | ||
Far | Jean Budé | ||
Søsken | Louis Budé Dreux Budé Jacques Budé Étiennette Budé | ||
Barn | Dreux Budé Jean Budé | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Guillaume Budé (født 26. januar 1467 i Paris, død 22. august 1540) var en fransk humanist. Han er også kjent under det latinske navnet Budaeus.
Budé stammet fra en familie av kongelige tjenestemenn, som var opptatt i adelsstanden under Karl VI. Guillaumes far var Jean Budé (død 1502). og moren Catherine Le Picart. Faren var en stor bibliofil. Han dro til universitetet i Orléans for å studere jus, men velstående som han var tok han ikke dette særlig på alvor, og levde et liv i latskap og nytelse.
Han begynte ikke å studere for alvor før han var 24 år. Etter å ha studert sivilrett, ble han notar og kongelig sekretær. Han samlet seg en så stor lærdom at Erasmus fra Rotterdam kalte ham «Frankrikes vidunder».
I 1513 ble han kalt til Roma av pave Leo X for å lede Pontificio Collegio Greco der.
Etter at Frans I overtok tronen, nærmet han seg hoffet for å tale lærdommens og filologiens sak. Ved å gå inn for opprettelsen av en skole hvor det ville bli undervist i gresk, latin og hebraisk ga han støtet til opprettelsen av Collège de France, som ble stiftet av kong Frans i 1530. I 1522 utnevnte Frans ham til forstander for det kongelige biblioteket i Fontainebleau.
Budé er først og fremst kjent som hellenist. På oppfordring av Erasmus fra Rotterdam utførte han en samling av leksikografiske noter som lenge var hovedverket for den som ville studere gresk i Frankrike. Han sto i forbindelse med berømte samtidige som Thomas More, Pietro Bembo, Étienne Dolet, Rabelais og Erasmus fra Rotterdam.
Til ære for Budé ble Association Guillaume Budé opprettet i 1917. Denne foreningen har til formål å fremme de humanistiske fagene i Frankrike, og utgir en samling av tospråklige latinsk-franske og gresk-franske tekster, som gjerne kalles Budés.