Håndslag

I denne artikkelen skal vi analysere Håndslag i dybden, et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker i nyere tid. Håndslag er et fascinerende tema som har skapt mye interesse og debatt på ulike felt, fra vitenskap til populærkultur. Når vi utforsker Håndslag, vil vi fordype oss i dens ulike aspekter, fra historien og utviklingen til dens implikasjoner for fremtiden. For bedre å forstå Håndslag, vil vi undersøke ulike perspektiver og meninger fra eksperter om temaet, samt konkrete erfaringer til enkeltpersoner som har blitt berørt av Håndslag. Denne artikkelen søker å gi et helhetlig og oppdatert syn på Håndslag, med sikte på å berike kunnskap og debatt rundt dette emnet.

Håndslag var en av de illegale avisene som ble spredt under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. Publikasjonen ble laget i Sverige, og smuglet over grensa.

Håndslag ble planlagt på et møte i Stockholm-redaksjonen til avisen Göteborgs Handels- och Sjöfartstidning. Første nummer kom i juni 1942, med undertittelen «Fakta og orientering for nordmenn». Siste nummer kom i juni 1945. Den kom store deler av tiden hver annen uke. I alt ble det publisert 69 utgaver. Håndslag ble finansiert av den norske legasjonen i Stockholm. Opplaget startet på 3000, men økte til 20 000 mot slutten av krigen.[trenger referanse]

Formelt var Håndslag rettet mot nordmenn i Sverige. Men avisene ble trykket i A5-format på tynt papir, tilrettelagt for diskret distribusjon slik at de kunne smugles over grensa og bli spredt illegalt i Norge.

Torolf Elster redigerte avisen, og medarbeidere var blant annet Willy Brandt og Helge Krog. Som ansvarlig utgiver sto den svenske forfatteren Eyvind Johnson. Svenske institusjoner og enkeltpersoner bidro med støtte til avisen.

Leder for distribusjonsapparatet var Eli Krog. Sentral var Gerd Santeson. Hun var med fra starten, reiste flere ganger over grensa, oppsøkte illegale grupper og organiserte spredningen av Håndslag. Hoveddistributør i Oslo var Adolf Wichstrøm. Han var engasjert i distribusjonen av flere illegale aviser, ble arrestert i 1943 og døde i konsentrasjonsleiren Natzweilers utekommando Dautmergen 28 oktober 1944.

Referanser

  1. ^ Side 16. Hans Luihn (red): Illegale aviser 1940 – 1945. AL Biblioteksentralen (1995) ISBN 82-7022-165-1
  2. ^ Side 178 – 179. Hans Luihn: De illegale avisene, Universitetsforlaget (1960)
  3. ^ Kristian Ottosen, Natt og Tåke, side 393, Aschehoug 1989