I denne artikkelen vil betydningen av Eyvind Johnson i dagens samfunn bli diskutert. Eyvind Johnson har blitt et aktuelt tema på ulike områder, fra politikk til populærkultur. Dens innflytelse strekker seg globalt, og genererer debatter og refleksjoner om dens innvirkning på livene våre. Gjennom detaljert analyse vil ulike perspektiver og tilnærminger på Eyvind Johnson bli utforsket, med mål om å forstå dens sanne natur og mening i den aktuelle konteksten. Videre vil implikasjonene og konsekvensene av Eyvind Johnson i samtiden bli undersøkt, og dermed gi en fullstendig oversikt over dens relevans og betydning.
Eyvind Johnson | |||
---|---|---|---|
Født | Eyvind Olov Verner Johnson 29. juli 1900 Boden | ||
Død | 25. aug. 1976 (76 år) Stockholm | ||
Beskjeftigelse | Oversetter, romanforfatter, journalist, skribent, lyriker | ||
Embete | |||
Ektefelle | Cilla Johnson Aase Christoffersen | ||
Barn | Maria Ekman Tore Johnson | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Gravlagt | Skogskirkegården | ||
Språk | Svensk | ||
Medlem av | Svenska Akademien | ||
Utmerkelser | 6 oppføringer
Nobelprisen i litteratur (1974) (sammen med: Harry Martinson)
Nordisk råds litteraturpris (1962) Doblougprisen (1951) Doblougprisen (1960) De Nios Stora Pris (1936) Östersunds-Postens litteraturpris (1960) | ||
Sjanger | Arbeiderlitteratur | ||
Debuterte | 1924 | ||
Aktive år | 1924– | ||
IMDb | IMDb | ||
Nobelprisen i litteratur 1974 |
Eyvind Johnson (født 29. juli 1900, død 25. august 1976) var en svensk forfatter. Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1974 sammen med Harry Martinson. Han fikk prisen «for a narrative art, far-seeing in lands and ages, in the service of freedom».
Under andre verdenskrig arbeidet han i redaksjonen til publikasjonen Håndslag, som ble smuglet over grensen og spredt som illegal avis i Norge.
Både Johnson og Martinson tilhørte de svenske proletardikterne. I firebindsverket Romanen om Olof (1934–1937) skildrer Johnson hvordan det var å vokse opp som ung mann i Norrland på 1900-tallet. Eyvind Johnson vokste selv opp i Björkelund utenfor Boden i Norrbotten, der barndomshjemmet hans er blitt bevart.
I 1962 mottok han Nordisk råds litteraturpris for Hans nådes tid.
Tildelingen av Nobelprisen vakte debatt ettersom både Johnson og Martinson selv var medlemmer av Svenska Akademien på tidspunktet for tildelingen. Ifølge akademimedlemmet Lars Gyllenstens memoarer klarte Johnson å takle det, men Martinson begikk selvmord i 1978.
Forrige mottaker: Ingen – Johnson var først |
Vinner av Nordisk råds litteraturpris (1962)
|
Neste mottaker: Väinö Linna |
Forrige mottaker: Andreas Lindblom |
Övralidsprisen (1967)
|
Neste mottaker: Erik Hj. Linder |
Forrige mottaker: Lars Ardelius |
Litteraturfrämjandets stora romanpris (1974)
|
Neste mottaker: Per Gunnar Evander |
Forgjenger: Nils Ahnlund |
Svenska Akademien, Stol nr 11 (1957–1976)
|
Etterfølger: Ulf Linde |