I denne artikkelen vil temaet Høytysk bli behandlet fra et tverrfaglig perspektiv, og analysere dets implikasjoner på ulike områder. Høytysk er et tema av stor relevans i dag og har vakt stor interesse i fagmiljøet og allmennheten. Gjennom teksten vil ulike aspekter knyttet til Høytysk bli undersøkt, som dens historie, dens virkninger på samfunnet, dens innvirkning på økonomien, blant annet. På denne måten er det ment å tilby en omfattende og fullstendig visjon av Høytysk, fordype seg i dens ulike dimensjoner og mulige implikasjoner for nåtiden og fremtiden.
Høytysk (Hochdeutsch) brukes i lingvistikken som betegnelse på en gruppe tyske dialekter i de høyereliggende tyske områdene, dvs. som motsetning til nedertysk.
Høytysk er en samlebetegnelse for alle tyske dialekter som ikke er nedertyske og kan deles inn i følgende dialektgrupper:
Gammelhøytysk er belagt for første gang på 700-tallet. Å datere de ulike høytyske periodene er problematisk fordi overgangen mellom dem i praksis er flytende. Språket endres på mange måter og til ulik tid på ulike steder.
På 1500-tallet utviklet det seg et overregionalt skriftsspråk som i løpet av 1700-tallet ble tatt i bruk over hele det tyske språkområdet, på bekostning av blant annet nedertysk.
Høytysk deles vanligvis inn i fire tidsperioder: