Hamar-Grundsetbanen
I dag har Hamar-Grundsetbanen blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av samfunnet. Fra påvirkning på økonomien til påvirkning på politiske beslutninger har Hamar-Grundsetbanen posisjonert seg som et sentralt tema i aktuelle samtaler og diskusjoner. For bedre å forstå dette fenomenet er det viktig å analysere dets ulike dimensjoner og konsekvenser. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de ulike fasettene til Hamar-Grundsetbanen og hvordan de har formet og påvirket miljøet vårt.
Hamar-Grundsetbanen ble vedtatt av Stortinget den 3. september 1857 sammen med Kongsvingerbanen og Trondhjem–Størenbanen som Norges første statsbaner. Vedtaket i 1857 gjaldt riktignok kun strekningen Hamar-Elverum og med endestasjon på Glommas østre bredd i Elverum. Den 7. oktober 1859 vedtok imidlertid Stortinget at banen i stedet skulle fortsette langs vestre bredd av Glomma opp til Grundset, ca. 6 km nord for Elverum. Banen ble bygget smalsporet (1067 mm sporvidde) og ble åpnet 23. juni 1862.
Grundsetbanen er sydligste del av Rørosbanen. Allerede i 1871 ble Grundset-Aamotbanen bygget. Stasjonsbygningen på Grundset ble samtidig flyttet til den nye endestasjonen på Rena.
Referanser
Litteratur
- Bjerke, Thor og Holom, Finn m.fl (2004). Banedata 2004. Oslo / Hamar: Norsk Jernbanemuseum & Norsk Jernbaneklubb. ISBN 82-90286-28-7.
Eksterne lenker
- Digitalt fortalt: «Ralph King, den engelske "keiser'n på Grundsetbanen"» (skrevet av Bjørg Eva Aasen, Norsk Jernbanemuseum) (besøkt 3. april 2012)