I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Herbert Blomstedt og dens innvirkning på ulike aspekter av hverdagen. _Var1 har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og fra forskjellige hjørner av verden, og har blitt et tema med utbredt interesse. Siden dens fremvekst har Herbert Blomstedt skapt kontrovers, beundring og har til og med vært gjenstand for studier innen ulike kunnskapsfelt. På denne måten vil vi analysere i dybden implikasjonene av Herbert Blomstedt i dagens samfunn og dens innflytelse på ulike områder. Fra dens historiske betydning til dens relevans i moderne kontekst, gir denne artikkelen et omfattende blikk på Herbert Blomstedt og dens innvirkning på våre daglige liv.
Herbert Blomstedt | |||
---|---|---|---|
Født | 11. juli 1927 (96 år) Springfield | ||
Beskjeftigelse | Dirigent | ||
Utdannet ved | Uppsala universitet New England Conservatory of Music Kungliga Musikhögskolan | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Utmerkelser | 10 oppføringer
Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2003)
Stern der Völkerfreundschaft Ridder av Dannebrogordenen Schockprisen i musikk (2014) Litteris et Artibus (1979) Léonie Sonnings musikkpris (2016) Æresdoktor ved Göteborgs Universitet Brahms-Preis (2017) Bach Medal (2011) Dannebrogordenen | ||
Herbert Blomstedt (født 11. juli 1927 i Springfield i Massachusetts i USA) er en dirigent.
Han er sønn av svenske foreldre, pastor i syvendedagsadventistene Adolf Blomstedt og hans hustru Alida Thorson. De flyttet til Finland da Herbert var et par år gammel, og bodde der i fem år.[trenger referanse]
Han ble utdannet ved Kungliga Musikhögskolan i Stockholm og ved universitetet i Uppsala. Deretter studerte han orkesterledelse ved Juilliard School of Music i New York City blant annet for Leonard Bernstein, samtidsmusikk i Darmstadt samt renessanse- og barokkmusikk ved Schola Cantorum i Basel.
Han arbeidet senere som assistent for Igor Markevitsj i Salzburg og for Leonard Bernstein i Tanglewood.
I 1954 debuterte han som dirigent med Kungliga Filharmoniska Orkestern i Stockholm og arbeidet som sjefdirigent for en rekke skandinaviske ensembler. Han var dirigent for Norrköpings symfoniorkester 1954-62, professor ved Kungliga Musikhögskolan i Stockholm 1962-71 og sjefdirigent for Oslo Filharmoniske Orkester fra 1962 til 1968. Han var sjefdirigent for DR Radiosymfoniorkestret. fra 1967 til 1977.
Fra 1975 til 1986 var han sjefdirigent for Øst-Tysklands ledende orkester Staatskapelle Dresden, og arbeidet samtidig som første kapellmester i Sveriges Televisions symfoniorkester (1977–82) og deretter som sjefdirigent for San Francisco Symphony Orchestra (1985–95). Etter å ha vært sjefdirigent for Norddeutscher Rundfunks symfoniorkester (1996/97), ble han den 18. kapellmester for Gewandhausorchester Leipzig. I denne egenskapen var han i Norge i forbindelse med Gewandhausorchesters konsert i Oslo konserthus i anledning hundreårsmarkeringen. Han gikk av som kapellmester for Gewandhausorchester høsten 2005 og ble etterfulgt av italieneren Riccardo Chailly.
Blomstedt er både kjent som en fremragende tolker av skandinaviske symfoniske verker.[trenger referanse] Spesielt Franz Berwald, Wilhelm Stenhammar og Carl Nielsen er komponister hvis verker ofte har klinget under Blomstedts taktstokk.[trenger referanse] Han er også en ledende tolker av verker av Anton Bruckner og Richard Strauss.[trenger referanse] Han dirigerte også uroppførelsene av Manfred Weiss' 3. symfoni og John Harbisons 2. symfoni.
Han har foretatt tallrike innspillinger på Decca med San Francisco Symphony Orchestra og Gewandhausorchester Leipzig. Til hans utgivelser hører ved siden av verker av Carl Nielsen blant annet Richard Strauss' «Also sprach Zarathustra» med San Francisco Symphony Orchestra, Brahms' «Sinfonie Nr. 4 e-moll», Paul Hindemiths «Symphonia Serena» og Mendelssohns «Klavierkonzerte 1& 2» (med Jean-Yves Thibaudet) med Gewandhausorchester.
Blomstedt er medlem av Kungliga Musikaliska Akademien. Han ble i 2012 tildelt Serafimermedaljen.
Forgjenger: Odd Grüner-Hegge |
Dirigent Oslo-Filharmonien sammen med Øivin Fjeldstad (1962–1968)
|
Etterfølger: Miltiades Caridis |